Avvisning i rådgivende saker
Avvisning av gebyrsaker
Klage på avvisning

Avvisning i rådgivende saker eller bestemte anførsler i en sak
Avvisning etter § 6, jf. § 9, kan typisk måtte skje i følgende typetilfeller:

• Klagen gjelder ikke unnlatelser, handlinger eller beslutninger under gjennomføringen av anskaffelser etter anskaffelsesregelverket.
• Klager mangler saklig interesse i å få avgjort de anførte brudd. Dette for eksempel ved at:
• Klager har ingen tilknytning til den påklagde anskaffelsen, for eksempel ved at selskapet ikke har deltatt i konkurransen og heller ikke ville vært potensiell leverandør av det som er blitt anskaffet.
• Når det gjelder interesseorganer, må det vurderes konkret om disse kan ha saklig interesse.
• Dersom klager fremmer ny sak om en anskaffelse vedkommende tidligere har påklaget, og denne inneholder anførsler som kunne vært anført i den første saken.
• Dersom innklagede erkjenner å ha brutt regelverket på de(t) punkt(er) klager har anført vil klager normalt mangle saklig interesse i å få klagenemndas overprøving av om regelverket er brutt på de(t) punkt(er) erkjennelsen gjelder.
• Klagen er gjort unødvendig vidløftig eller antall anførsler ikke kan sies å stå i et rimelig forhold til sakens viktighet for klager eller på et mer overordnet plan.
• Klagen er ikke rettidig fremsatt.
• Spørsmålet som er gjenstand for klagen er avgjort ved dom i første instans.

Avvisning etter § 9 kan typisk måtte skje i følgende typetilfeller:

• De påståtte brudd på regelverket kan klart ikke føre frem.
• Saken krever teknisk eller faglig innsikt eller kyndighet som klagenemnda som utelukkende består av jurister, ikke besitter.
• En avgjørelse av saken beror på bevisspørsmål som ikke er egnet for skriftlig saksbehandling.
• Klagers anførsler er for vage til at det er mulig å ta stilling til dem.
• Klagen gjelder i det vesentligste forhold som ligger innenfor det innkjøpsfaglige skjønn.
• Klagenemnda mangler tilstrekkelig faktisk grunnlag til å ta stilling til saken, eller enkelte anførsler i saken.

Avvisning i gebyrsaker
Avvisning av gebyrsaker skjer med hjemmel i klagenemndsforskriften §§ 6 og/eller 9. Avvisning etter § 6, jf. § 9, kan typisk måtte skje i følgende typetilfeller:

• Klager mangler saklig interesse i å få avgjort klagen over ulovlig direkte anskaffelse fordi denne for eksempel er gjort unødvendig vidløftig.
• Klagen er ikke rettidig fremsatt.

Avvisning etter § 9 kan typisk måtte skje i følgende typetilfeller:

• Den påståtte anførselen om ulovlig direkte anskaffelse kan klart ikke føre frem.
• Saken krever teknisk eller faglig innsikt eller kyndighet som klagenemnda som utelukkende består av jurister, ikke besitter.
• En avgjørelse av saken beror på bevisspørsmål som ikke er egnet for skriftlig saksbehandling.
• Påstanden om ulovlig direkte anskaffelse gjelder ikke en tilstrekkelig individualisert anskaffelse, og innklagede har heller ikke vært i stand til å klargjøre dette i tilstrekkelig grad.
• Klagenemnda mangler ellers tilstrekkelig faktisk grunnlag til å ta stilling til påstanden om ulovlig direkte anskaffelse.
   

Klage på avvisning
En avvisning fra klagenemndas sekretariat kan påklages til klagenemndas leder, som da vil avgjøre hvorvidt saken skal tas opp til nemndsbehandling. Klagen må foreligge senest 3 virkedager etter at klager ble kjent med avvisningsbeslutningen. 

Hvis klager ser at det kan foreligge forhold som kan medføre risiko for at saken avvises, bes det om at klager selv vurderer om saken, eller bestemte anførsler i saken, kan trekkes. Dette for å lette klagenemndas avvikling av sakene, og slik at nemnda kan konsentrere seg om å ta stilling til de saker og anførsler hvor det er et reelt behov for nemndas uttalelse.