Gå til veiledningen for å sende inn klage på ulovlig direkte anskaffelse >> 

Hvem kan klage?
Både privatpersoner og virksomheter kan klage påstander om ulovlige direkte anskaffelser inn for KOFA. Det er ikke et krav om at klager er en part i saken eller har såkalt saklig klageinteresse.

Hvem kan klages inn for nemnda?
Klager kan klage inn alle virksomheter og organer som omfattes av lov om offentlige anskaffelser. Det vil si statlige, fylkeskommunale eller kommunale organer, selskaper som kan betegnes som "offentligrettslige organer" og selskaper som er gitt særskilte rettigheter innen vann-, olje- og energiforsyning og transportsektoren. En nærmere angivelse av hvem som omfattes finnes i forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2.

Hva kan påklages?
For at en sak skal kunne kategoriseres som en gebyrsak må klager nedlegge påstand om at en konkret angitt anskaffelse utgjør en ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemndas oppgave i denne type saker er å ta stilling til hvorvidt den konkrete anskaffelsen klager har brakt inn for nemnda utgjør en ulovlig direkte anskaffelse, og videre avgjøre hvorvidt det skal ilegges et overtredelsesgebyr

Avvisning av saker eller bestemte anførsler i en sak
For at klagenemnda skal kunne utføre sin oppgave og opprettholde målet om å være et effektivt tvisteløsningsalternativ til domstolene, er det i visse typetilfeller nødvendig at klagenemnda eller klagenemndas sekretariat avviser en sak eller bestemte anførsler i en sak

Mer om avisning av saker eller anførsler >>

Klageprosessen for klager og innklager

Frister
Tilsvarets innhold
Dokumentfremleggelse
Oversendelse av dokumenter
Forretningshemmeligheter

Frister
Følgende frister er viktig å merke seg:

Tilsvarets innhold
Det er ikke meningen at det skal være nødvendig for partene å benytte advokat. Klagenemnda er først og fremst interessert i følgende informasjon fra den innklagede:  

 Dersom kontrakt er inngått:

• Navnet på avtalepartene i kontrakten
• Hvilken dato kontrakt ble inngått
• Eventuelle forlengelser av opprinnelig inngått kontrakt og hvordan dette er skjedd
• Hvor lenge kontrakten løper
• Den anslåtte verdien av kontrakten
• En nærmere redegjørelse for hvorfor det eventuelt er inngått en kontrakt uten å følge kunngjøringsreglene i forskrift om offentlige anskaffelser.

Er det inngått flere kontrakter, må ovennevnte opplysninger gis for hver enkelt kontrakt.

• En angivelse av hvilken type anskaffelse det dreier seg om (vare-, tjeneste-, eller bygge- og anleggskontrakt) med angivelse av kategorinummer.
• Redegjørelse for anskaffelsen og prosessen.
• Redegjørelse for de faktiske forhold som vedrører klagen.
• Opplysning om innklagede erkjenner at det er begått en ulovlig direkte anskaffelse på det faktiske grunnlag klager har anført. Hvis dette er tilfellet, bør det også redegjøres for hvorvidt innklagede mener at skyldkravet for gebyrileggelse er oppfylt og innklagedes synspunkter på en eventuell gebyrileggelse og størrelsen på et slikt gebyr. Hvis innklagede erkjenner at det er begått en ulovlig direkte anskaffelse, bes det også gitt en redegjørelse for hvordan innklagede vil forholde seg videre til dette for å bringe den ulovlige direkte anskaffelsen til opphør.
• Dersom klagen bestrides, må det gis en begrunnelse for standpunktet.

Dokumentfremleggelse
For å belyse saken skal innklagede i utgangspunktet legge frem all relevant dokumentasjon. Hvilken dokumentasjon som er relevant vil avhenge av de konkrete faktiske og rettslige forhold i saken.Dersom kontrakt(er) er inngått, bes denne/disse fremlagt. For øvrig vil det være relevant å fremlegge de øvrige dokumentene fra anskaffelsesprosessen som dokumenterer de forhold innklagede opplyser om i tilsvaret

Etter klagenemndsforskriften § 2 har innklagede plikt til å delta i klagebehandlingen, herunder oversende all relevant dokumentasjon slik at klagenemnda kan ta stilling til saken. I enkelte tilfeller begrenser imidlertid tvisteloven § 22-3 adgangen til å føre bevis jf. klagenemndsforskriften § 11. Dette gjelder bevisføring som krenker ”lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune” mv. I praksis betyr dette at innklagede i slike saker må gjennomgå de relevante dokumenter med den som har krav på hemmelighold for å klarlegge hvilke opplysninger dette gjelder. Etter dette må innklagede selv foreta en selvstendig overprøvning av eventuelle opplysninger som hevdes å være taushetsbelagte, før dette oversendes til sekretariatet og klager. Den som de taushetsbelagte opplysningene gjelder kan også samtykke til at opplysningene kan gjøres kjent for klager og klagenemnda.  Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det kun er taushetsbelagte opplysninger som skal fjernes, og at en utstrakt sladding vil kunne føre til et krav om forklaring fra innklagede for omfanget av sladdingen. Utstrakt sladding vil også kunne føre til en forespørsel til departementet om samtykke til føring av opplysningene, jf. tvisteloven § 22-3 andre ledd.

Tilgang til taushetsbelagt informasjon
Dersom sekretariatet ser at det er behov for å kreve fremlagt opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt vil sekretariatet kunne forespørre departementet om samtykke til dette jf. tvisteloven § 22-3 andre ledd, jf. klagenemndsforskriften § 11.  Dersom departementet gir samtykke, vil klager og eventuelt klagers partsrepresentant bli ilagt taushetsplikt, jf. tvisteloven § 22-12 første ledd med mindre departementets samtykke bestemmer noe annet. Dersom departementet skulle nekte å gi samtykke, vil sekretariatet på selvstendig grunnlag vurdere om det likevel skal gis et pålegg om dokumentfremleggelse etter bestemmelsen i tvisteloven § 22-3 tredje ledd, jf. klagenemndsforskriften § 11. Et pålegg om dokumentfremleggelse kan påklages til klagenemndas leder etter forvaltningsloven § 14. Dersom innklagede blir pålagt å fremlegge opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt, vil sekretariatet ilegge klager og eventuelt klagers partsrepresentant taushetsplikt jf. tvisteloven § 22-12 andre ledd, jf. klagenemndsforskriften § 11, og forvaltningsloven § 13b. En slik taushetsplikt innebærer at klager og klagers eventuelle partsrepresentant kun kan bruke de taushetsbelagte opplysningene i den utstrekning dette er nødvendig for å ivareta partens tarv i saken. Overtredelse av taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 121. 

Praksis for mottak av saksopplysinger underlagt lovbestemt taushetsplikt >>   

Andre konsekvenser av for utstrakt sladding kan være at klager begjærer midlertidig forføyning for å få stanset kontraktsinngåelsen, og videre kan en for utstrakt sladding innebære en risiko for at klagenemnda må avvise saken under henvisning til at det ikke foreligger tilstrekkelig faktisk grunnlag til å ta stilling til den. Også dette kan medføre at saken må behandles av domstolene.
Dersom klager innsender dokumentasjon inneholdende drifts- eller forretningshemmeligheter knyttet til klager selv og som klager ikke ønsker skal offentliggjøres til andre enn klagenemnda og innklagede, skal dette tydelig opplyses om.

Oversendelse av dokumenter
Vi ber om at dokumenter som oversendes klagenemnda ikke legges i permer, at de ikke er kopiert på begge sider, og at de ikke er stiftet sammen. Både klager og innklaget må sende ett sett av dokumentene til klagenemnda og ett sett av disse til motparten.