Det er viktig med åpenhet i saker om offentlige anskaffelser, noe som også ble påpekt av Stortinget under vedtakelsen av lov om offentlige anskaffelser § 7 a, som hjemler klagenemndas virksomhet.

Partsoffentlighet
Partsoffentligheten må være vidtrekkende som følge av at klagenemndas virksomhet er basert på kontradiksjon. Det vil ofte være vanskelige avveininger knyttet til hvor mye informasjon om den valgte leverandørens tilbud klager skal få tilgang til. Klagers behov for å kunne ivareta sine rettigheter gjør det ofte nødvendig med en vidtgående innsynsrett i dokumenter oppdragsgiver har i hende.

Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å sikre leverandører effektive og raske klagemuligheter, jf. EU-direktiv 89/665, 92/15 og 2007/66. Direktivene gjelder ikke direkte for klagenemndas virksomhet, men siden klagenemnda skal være et alternativ og supplement til ordinær domstolsbehandling, er det naturlig å se hen til de forpliktelser som følger av dette.

Samtidig skal leverandører som har deltatt i en konkurranse om offentlige kontrakter, gis vern mot uberettiget spredning av konkurransesensitiv informasjon. Dersom det er tale om forretningshemmeligheter, er utgangspunktet at oppdragsgiver har taushetsplikt om slike opplysninger.
En leverandør må kunne inngi tilbud på offentlige anbud uten frykt for at konkurransesensitiv informasjon blir spredt til konkurrenter og allmennheten. På den annen side er det offentlige Norge preget av stor grad av offentlighet. En leverandør som inngir tilbud på en offentlig anskaffelse må forvente at hele tilbudet, med unntak for taushetsbelagt informasjon, gjøres offentlig tilgjenglig etter konkurransen. 
 
Klagenemndas praktiske vurderinger av offentlighet
For klagenemnda vil det medføre vanskelige avveininger å avgjøre hvilke dokumenter klageren skal gis innsyn i, når dokumentene inneholder konkurransesensitiv informasjon hos den valgte leverandøren. Avhengig av klagers anførsler, kan tilgang til informasjon vedrørende den valgte leverandørens referanser, tilbudspriser, betalingsordninger og forslag til løsninger være nødvendige for å belyse saken.

Klagenemnda har på denne bakgrunn i plenum diskutert hvilken informasjon som i utgangspunktet skal regnes for forretningshemmeligheter, og kommet frem til at dette i første rekke gjelder tekniske metoder, oppbygning og løsninger. Den valgte leverandørs totalpriser vil ikke kunne regnes som forretningshemmeligheter. Når det gjelder referanser og delpriser, må vurderingen gjøres helt konkret.

I praksis er avveiningen av disse hensyn søkt løst gjennom å be oppdragsgiver spørre den valgte leverandøren om hvilke opplysninger denne anser som forretningshemmeligheter. Klagenemnda forsøker så langt det er mulig, å respektere den valgte leverandørens synspunkter om dette.

Det er i noen tilfeller gjort avtale med partene om at advokat eller revisor som representerer klager, gis tilgang til samtlige opplysninger under forutsetning av at denne påtar seg taushetsplikt om det nærmere innholdet overfor sin klient.
Det er sekretariatet som må foreta en konkret avveining av på den ene side behovet for å få opplyst saken, og på den annen side behovet for hemmelighold, og som eventuelt må gi pålegg om fremleggelse av dokumenter etter klagenemndsforskriften § 11. Et slikt pålegg kan påklages til klagenemndas leder, som tar endelig stilling til spørsmålet.

Innsynbegæring
Innsynsbegjæringer sendes til postmottak@kofa.no