Avvisning av
klage på offentlig anskaffelse
Det vises til
Deres klage på avlysning av konkurranse for inngåelse av kontrakt om
totalentreprise for oppføring av skolebygg. Klagenemndas sekretariat har
besluttet å avvise klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf.
forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9. Grunnen er at klagen
ikke kan føre fram. Sekretariatets avvisningsbeslutning kan påklages til
klagenemndas leder innen tre dager etter at den ble gjort kjent for klager.
Nedenfor gis en
oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.
Bakgrunn:
(1)
Fylkestinget i Troms fylkeskommune (heretter
kalt innklagede) fattet 11. juni 2007 følgende vedtak:
Fylkestinget vedtar at det bygges nye lokaler
for restaurant og matfag på Rå videregående skole. Foreløpig kostnadsramme er
27 millioner eksklusiv inventar, utstyr og prisstigning. Kostnadene innarbeides
i budsjett for 2008 og økonomiplan for 2008 til 2011.
(2)
Den 20. august 2008 kunngjorde innklagede en
åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om totalentreprise for
oppføring av lokalene.
(3)
I konkurransegrunnlaget punkt 1.14 var det tatt
følgende forbehold:
Det tas forbehold om offentlig godkjenning av
prosjektet.
Det tas også forbehold om finansiering av
prosjektet.
(4)
Frist for å levere tilbud i konkurransen var
26. september 2008 kl. 14.00. Blant leverandørene som leverte tilbud var Nilsen
& Haukland AS (heretter kalt klager).
(5)
Den 13. oktober 2008 sendte innklagede et brev
til klager der det fremgikk hvem som deltok i konkurransen, og den enkelte
leverandørs tilbudspris. Det laveste tilbudsprisen var på cirka 33 millioner
kroner.
(6)
Konkurransen ble avsluttet ved brev fra
innklagede av 7. november 2008:
RÅ VIDEREGÅENDE SKOLE TOTALENTREPRISE
NYBYGG RESTAURANT OG MATFAG AVLYSNING AV KONKURRANSE OG TOTALFORKASTELSE
Det vises til Deres tilbud på totalentreprise
for ovennevnte prosjekt.
Fylkestinget i Troms fylkeskommune bevilget i
sak 59/07 kr 27 millioner til prosjektet. I kostnadsrammen inngår alt eksklusiv
inventar og utstyr, men rammen skal prisreguleres.
Det kom inn fem anbud i konkurransen. De
innkomne anbud ligger over den økonomiske rammen som er stilt til disposisjon
for prosjektet. Troms fylkeskommune har derfor besluttet å avlyse konkurransen
og forkaste alle tilbudene jfr. § 13-1 (2) i Lov og forskrift om offentlige
anskaffelser.
Troms fylkeskommune takker for interessen Dere
har vist ved å delta i konkurransen. Vi håper Dere vil være med å konkurrere om
oppdrag ved en senere anledning.
(7)
Klager påklaget denne beslutningen ved brev av
13. november 2008. Det ble vist til at budsjettet ikke var forsvarlig, at
oppdragsgiver hadde plikt til å gi beskjed om stramme budsjetter på forhånd og
at det på grunn av den økonomiske situasjonen skulle mer til før det var
akseptabelt at oppdragsgiver trakk en anskaffelse fra markedet. Videre ble det
vist til at en ny konkurranse ville være urimelig mot leverandørene, da
innklagede hadde gjort tilbudsprisene kjent blant tilbyderne, og at innklagede
i dette tilfellet hadde andre muligheter til å løse problemet enn å
totalforkaste tilbudene.
(8)
Innklagede besvarte klagen ved brev av 19.
november 2008:
Det vises til Deres brev av 13.11.2008. Saken
er behandlet i styringsgruppen for byggesaker den 18.11.2008.
Åpenhet
Ønsker en leverandør å orientere seg om
godkjent kostnadsnivå for et prosjekt, så finnes det tilgjengelig informasjon
på nettet under tromsfylke.no. Videre har det framkommet i Harstad Tidende i
mai 2007 at fylkestinget ville bevilge penter til prosjektet. Leverandørene har
dermed hatt mulighet til å orientere seg om den økonomiske rammen som var stilt
til disposisjon for prosjektet.
Budsjett
I konkurransegrunnlaget punkt 1.14 så tas det
forbehold om finansiering av prosjektet. Leverandøren har således på forhånd
fått varsel om begrensninger i anskaffelsens økonomi.
Kostnadsnivået ble antatt ut fra for oss sist
kjente kostnader for byggeprosjekt gjennomførte av Troms fylkeskommune. Dette
tilsa en kostnad på kr 24-25 000,- per m2 inklusive merverdiavgift. I m2
prisen inngår også inventar og utstyr. Kostnadsnivå ble også kontrollert ved å
benytte Holte Prosjekts kalkulasjonsprogram.
Prosjektrammen ble fastsatt i fylkestingsak
59/07. Kostnadsramme skulle prisreguleres, men inventar og utstyr inngikk ikke.
På det tidspunkt rammen ble vedtatt anså vi rammen som tilfredsstillende,
stram, men ikke urovekkende stram. At kostnadsramma var stram ble også Rå
videregående orientert om da prosjektet startet opp. Arealene ble derfor satt
så lave som mulig for å komme innenfor ramma.
Budsjett for 2009
Fylkesrådet har nylig presentert forslaget til
budsjett for 2009. Her fremgår det at de foreslår å øke budsjettrammen til kr
33,5 millioner. Økningen i budsjettet skyldes at rammen på kr 27 millioner er
prisregulert og at det er avsatt kr 4,5 millioner til inventar og utstyr.
Fylkesrådet forutsetter at Bygg- og eiendomssenter iverksetter tiltak for å
holde seg innenfor rammen.
Kostnadsnivå anbud
Den totale kostnadsrammen for prosjektet ut
fra laveste anbud er blitt anslått til kr 40,5 millioner inklusive
merverdiavgift. I dette beløpet inngår arkitekt, konsulenter, forventet
prisstigning, inventar og utstyr, gebyrer og uforutsette kostnader. Etter å ha
prisregulert rammen, så er det en budsjettsprekk på 7 millioner. Anslått
kostnadsnivå, eks inventar og utstyr, gir en m2 pris på omkring kr
31 700,- inklusiv merverdiavgift. For oss en uakseptabel høy pris. Troms
fylkeskommune ser ingen mulighet til å redusere kostnadene så mye på det
foreliggende prosjektet at vi skal kunne gjennomføre det. Alternativet med å
bytte ut falsede takplater med bølgeblikk gir for liten prisreduksjon. Å
redusere kostnadsnivået med flere millioner kroner etter å ha inngått kontrakt,
anser vi ikke som en reell mulighet.
Konklusjon
Troms fylkeskommune fastholder sin beslutning
om å totalforkaste tilbudene.
(9)
Saken ble brakt inn for Klagenemnda for
offentlige anskaffelser ved brev av 26. november 2008.
Anførsler:
Klagers
anførsler:
(10)
Innklagede har brutt regelverket ved å avlyse
konkurransen og totalforkaste tilbudene, da kravet til saklig grunn i
forskriften § 13-1 (2) ikke er oppfylt. Selv om manglende budsjettdekning er et
forhold som kan berettige en totalforkastelse, må det foretas en konkret
vurdering i det enkelte tilfelle. Etter det klager kjenner til bygger
innklagedes budsjett på kostnad per kvadratmeter for én tannklinikk. Dette er
åpenbart et spinkelt grunnlag for et budsjett. Prisene i de innkomne tilbudene
ligger i dette tilfellet i normalsjiktet for dette konkrete prosjektet. Det
vises til at fire av de fem tilbudene som kom inn i konkurransen var priset
mellom 33 og 35,4 millioner kroner. Innklagedes budsjett er heller ikke gjort
kjent for tilbyderne. Det er ikke tilstrekkelig at opplysningene er offentlige
eller mulige å få tak i. Budsjettet vil normalt sett heller ikke være
avgjørende for realiseringen av et prosjekt. Det er vanlig å fremskaffe
tilleggsbevilgninger, eller bruke lovlige kostnadsreduserende virkemidler.
(11)
Oppdragsgivers interesse i å avlyse
konkurransen må også veies opp mot leverandørenes interesse i at konkurransen
fortsetter, en vurdering det ikke ser ut til at innklagede har foretatt i dette
tilfellet. Ved å totalforkaste tilbudene påfører innklagede klager en stor
belastning. For det første på grunn av klagers kostnader til å inngi tilbud i
konkurransen. Videre har innklagede gjort det klart at prosjektet skal
gjennomføres, og at dette skal skje så snart som mulig. Innklagede har
imidlertid bekjentgjort tilbudsprisene i de innleverte tilbudene, og dermed
ødelagt konkurranseforholdet mellom tilbyderne. Den nye konkurransen skal også,
etter det klager kjenner til, gjennomføres som en konkurranse med forhandling.
Tilbyderne skal således med nye virkemidler tvinges til ytterligere
prisreduksjoner i forhold til de inngitte tilbudene. Dette skal skje i en
krisepreget økonomisk situasjon, hvor mange utbyggere utsetter prosjekter, ut
fra en tanke om at prosjektene blir billigere jo verre situasjonen blir på
leverandørsiden. Når det private markedet opptrer på denne måten, skal det
offentlige opptre motsatt, nettopp for å motvirke effekten av finanskrisen og
ringvirkningene av investeringsuviljen. Dette må påvirke tolkningen av
regelverket for offentlige anskaffelser, og tilsier at det må stilles strengere
krav til oppdragsgivers handlemåte. Regelverket bør ikke sanksjonere en
handlemåte som oppfordrer til useriøse anbud i en presset markedssituasjon,
slik innklagede legger opp til i dette tilfellet.
(12)
Innklagedes handlingsalternativer må også tas
med i vurderingen av om det forelå saklig grunn. For det første er det på det
rene at forutsatt prisregulering vil bringe bevilgningen opp i 29 millioner
kroner. For det andre vil det bli gitt momsrefusjon i henhold til lov av 12.
desember 2003 nr. 108 §§ 3 og 4, noe som er erkjent av innklagede. Dette
bringer laveste tilbud ned i 26,4 millioner kroner. Hvordan dette teknisk regnskapsføres
eller for øvrig disponeres, er saken uvedkommende.
(13)
Det forelå også muligheter til å redusere
kontraktens økonomiske verdi gjennom bruk av alternativer i kontrakten. Dette
er oppdragsgivers ensidige valg og rettighet etter NS 3431, som innklagede
ville benytte i dette tilfellet. Reduksjonen kan for eksempel bestå i en
forenkling av byggeprosjektet, altså det innklagede nå ser ut til å
signalisere. Ettersom prosjektering er omfattet av kontrakten, ville det være
svært enkelt å redusere kontraktsomfanget ved forenkling, og dermed oppnå full
budsjettdekning for det ønskede resultat. Det er hjemmel i entreprisekontrakten
til å redusere kontraktsverdien med inntil 15 % uten avbestillingserstatning.
Innklagede har erkjent at man ikke så det som en reell mulighet å redusere
kontraktens verdi. Dette viser at innklagede ikke har utnyttet de mulighetene
som forelå i den situasjonen som var oppstått.
(14)
Ved en slik fremgangsmåte ville en også trekke
entreprenørenes kompetanse inn i arbeidet med besparelser, og dermed oppnå
bedre resultater enn om de samme konsulentene igjen skal revidere prosjektet.
(15)
Det er i tillegg foreslått en budsjettramme for
2009 på 33,5 millioner kroner, hvilket må kunne gi muligheter for overføringer.
Klager går også ut fra at innklagede kan skaffe finansiering via andre kilder,
ettersom den politiske viljen til å gjennomføre prosjektet finnes. Dette kan
for eksempel gjøres ved overføring mellom budsjettposter, tilleggsbevilgninger,
ekstern finansiering eller lånefinansiering. Det må også tas i betraktning at
entreprisekontrakter betales etter fremdrift, og at innklagede dermed kan spre
belastningen ut over en forutsatt byggetid på ett år.
(16)
Klager ber om at klagenemnda uttaler seg om
hvorvidt vilkårene for å kreve erstatning for den positive eller den negative
kontraktsinteressen er oppfylt. Når det gjelder den positive
kontraktsinteressen, bemerkes det at tilbudene er åpnet og vurdert, og
rangeringen av tilbudene er kjent.
Innklagedes
anførsler:
(17)
Innklagede hadde saklig grunn til å totalforkaste
tilbudene. Budsjettet på 27 millioner kroner bygget på et forsvarlig budsjett.
Innklagede fastslo arealbehovet til 1 100 kvadratmeter. Kostnadsrammen for oppføringen ble regnet ut på grunnlag av kostnadene med å
bygge Breivang videregående skole i Tromsø, som var ferdigstilt ved årsskiftet
2005/2006. Dette er et skolebygg som har høy standard på både utforming,
teknikk og materialer. Skolen har en totalkostnad inkludert inventar og utstyr
på kr 22 800,- per kvadratmeter. Denne prisen, regulert med SSBs indeks
for boligblokk er lagt til grunn som enhetspris for utbyggingen av Rå
videregående skole. Som en ekstra kvalitetssikring, ble kostnadene kontrollert
ved bruk av Holte prosjekts kalkulasjonsprogram. Dette ga en styringsramme på
27,65 millioner kroner eksklusive inventar og utstyr.
(18)
Klager har hatt reell mulighet til å orientere
seg om prosjektets kostnadsnivå. Kostnadsrammen har vært angitt når prosjektet
har vært omtalt i media. Videre er det mulig å skaffe seg informasjon om
hvilken kostnadsramme fylkestinget hadde godkjent på innklagedes nettsider.
Innklagede har i konkurransegrunnlagets punkt 1.14 også tatt forbehold om
finansiering. Tilbyderne har således fått et klart signal om at det var
begrensninger i finansieringen av prosjektet, og det burde således være i
anbyders interesse å innhete opplysninger om hvilke midler som sto til
rådighet.
(19)
Når det gjelder spørsmålet om de prisene i de
innleverte tilbudene ligger i normalsjiktet, viser innklagede til Byggfaktas
byggekostnadskalkulator for tredje kvartal 2008. Den gir en gjennomsnittlig
forventet totalkostnad på et skolebygg på 1 100 kvadratmeter i Tromsø på 21,7 millioner kroner, hele landet på 22,3 millioner kroner og
for 23,2 millioner kroner for Oslo.
(20)
I tillegg kan det nevnes at innklagede høsten
2008 har inngått kontrakt for et nybygg på Kvaløya videregående skole i Tromsø
med en totalkostnad per kvadratmeter på kr 21 900,- eksklusive inventar og
utstyr. Byggene har ikke samme formål, men dette gir etter innklagedes mening
en god indikasjon på kostnadsnivået i markedet.
(21)
Innklagede anså det ikke som en reell mulighet
å skrive kontrakt, for så å søke å redusere kostnadene innenfor kontraktens
endringsmulighet, da innsparingsbehovet er for stort. Kun en alternativ post i
tilbudet, nemlig å bytte taktekke, gir prisreduksjon. For klagers del utgjør
denne posten kr 461 000,- inkludert merverdiavgift.
(22)
Det er riktig at innklagede får refundert
betalt merverdiavgift på sine investeringsutgifter. Disse inntektene kommer
imidlertid ikke investeringsprosjektene til gode som en finansieringskomponent,
men skal inntektsføres i driftsregnskapet i henhold til de reglene som gjelder
for kommunale regnskap. Kompensasjon for innbetalt merverdiavgift er allerede
inntektsført i budsjettet for 2008, og er således penger som ikke kan brukes
flere ganger.
(23)
Klager har anført at entrepriser betales etter
fremdrift, og at den økonomiske belastningen derfor kan spres utover en
forutsatt byggetid. Dette vil imidlertid ikke virke inn på de budsjettrammer
som er satt. Innklagede har avlyst konkurransen på grunn av manglende
budsjettdekning, ikke av likviditetsmessige årsaker. Klagers forslag er derfor
ikke relevant.
(24)
Fylkestinget i Troms har nå vedtatt å øke
kostnadsrammen for prosjektet til 33,5 millioner kroner. Økningen skyldes at
totalkostnaden for bygget er prisregulert, og at det er avsatt midler til
inventar og utstyr. Budsjettrammen er i dag 29 millioner kroner til
byggeprosjektet og 4,5 millioner kroner til inventar og utstyr.
(25)
For å redusere kostnadene og komme innenfor
rammene av de bevilgningene som er gitt, ser innklagede det som eneste mulighet
å bearbeide prosjektet på nytt. Det anses som nødvendig å se på forenklinger av
blant annet byggets utforming, materialbruken og utendørs arbeider. Det er ikke
tatt stilling til hvilken konkurranseform som skal benyttes når prosjektet
lyses ut på nytt etter bearbeidelsen.
(26)
Innklagede har som mål å være en langsiktig og
troverdig samarbeidspartner for aktørene i markedet, i så vel gode som dårlige
tider. Finanskrisen var ikke kjent for innklagede da fylkestinget behandlet
budsjettet for 2008, og heller ikke da prosjektet ble utredet våren 2007. I
denne saken gjelder derfor vanlige krav i henhold til kommuneloven om at
innklagedes budsjett skal være realistisk og i balanse. Endringer av budsjettet
kan bare gjøres av fylkestinget. I budsjettprosessen for 2008 ble andre
prosjekter tatt ut på grunn av at det ikke var tilstrekkelige midler.
Merforbruk på dette prosjektet, uten at den totale rammen økes, vil derfor føre
til at andre prosjekter må utsettes.
Sekretariatets
vurdering:
(27)
Klager har deltatt i konkurransen, og har
saklig klageinteresse, jf. Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser
av 15. november 2002 nr. 1288 § 6 2. ledd. Klagen er rettidig. Anskaffelsen
omfattets av Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og
Forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og del II.
Saklig grunn til å totalforkaste tilbudene
(28)
Det følger av forskriften § 13-1 (2) at
oppdragsgiver kan forkaste alle tilbudene dersom
resultatet av konkurransen gir saklig grunn for det.
(29)
Spørsmålet om manglende økonomisk dekning
utgjør saklig grunn til å totalforkaste tilbudene må avgjøres ut fra en konkret
helhetsvurdering i det enkelte tilfelle. Vurderingen er den samme som om
oppdragsgiver hadde valgt å avlyse konkurransen. Økonomiske og
forretningsmessige grunner vil generelt være saklige grunner, jf. klagenemndas
sak 2008/14 premiss 21, som viser til klagenemndas sak 2004/1 premiss 17 og Rt.
2001 side 473 Concord II-kjennelsen. Når det gjelder spørsmålet om saklig grunn
til å avlyse en konkurranse, har Høyesterett i Rt. 2007 s. 983, Reno-Vest,
under henvisning til Concord-kjennelsen presisert saklighetskravet til et
spørsmål om avgjørelsen ville ha hvilt på en fullt ut
forsvarlig økonomisk vurdering. Det fremgår at det ikke stilles krav
til noen konkret overvekt av økonomiske hensyn for at en avlysning skal være
saklig, spørsmålet er om vurderingen er forsvarlig, jf. klagenemndas sak 200/60
premiss 32. Avlysning av konkurranse kan skje så lenge det ikke er inngått
kontrakt, jf. Borgarting Lagmannsretts dom av 30. mars 2009.
(30)
I klagenemndas sak 2008/60 (premiss 36) uttalte
klagenemnda at spørsmålet om saklig grunn til avlysning må skilles fra spørsmålet
om mulig erstatningsansvar. Vurderingen i det følgende blir om det på
avgjørelsestidspunktet objektivt sett forelå en saklig grunn til å
totalforkaste tilbudene.
(31)
Det følger av fylkestingets vedtak av 11. juni
2007 at kostnadsrammen for oppføringen av nybygget var 27 millioner kroner.
Dette beløpet er nå oppjustert til 29 millioner kroner på grunn av
prisstigning. Det fremgår av brev av 13. oktober 2008 at den laveste
tilbudsprisen i konkurransen var cirka 33 millioner kroner, altså 4 millioner
kroner over dagens budsjett. Dette utgjør en manglende dekning i budsjettet på
cirka 14 %.
(32)
Det er altså på det rene at de innkomne tilbud
lå betydelig over det budsjettmessige anslaget innklagede hadde foretatt forut
for kunngjøringen av konkurransen. Innklagede har på denne bakgrunn redegjort
for hvorfor innklagede valgte å totalforkaste tilbudene og hvorfor det var
uaktuelt å redusere kostnadene ved prosjektet i etterkant. Etter sekretariatets
oppfatning viser innklagedes redegjørelse at avgjørelsen er basert på en
forsvarlig vurdering. Innklagede hadde således saklig grunn for å totalforkaste
tilbudene.
Erstatning
(33)
Selv om manglende budsjettdekning utgjør en
saklig grunn til å totalforkaste tilbudene, kan oppdragsgiver bli
erstatningsansvarlig overfor tilbyderne. I sak 2008/60 uttalte klagenemnda i
premiss 37 følgende om dette:
For at oppdragsgiver ansvarsfritt skal kunne
avlyse en konkurranse som følge av manglende økonomi følger det av klagenemndas
tidligere praksis at de innkomne pristilbud må overstige det fastsatte budsjett
for anskaffelsen, og at det fastsatte budsjett er basert på et realistisk
kostnadsestimat, og ikke på overoptimistiske kalkyler, jf. klagenemndas saker
2006/115 og 2006/129. Det er opp til oppdragsgiver å dokumentere at
fastsettelsen av budsjettrammen har skjedd på et forsvarlig grunnlag, jf
klagenemndas sak 2006/115.
(34)
Klager har anført at innklagedes budsjett
bygget på et for spinkelt grunnlag, og at dette etter klagers mening vises ved
at fire av fem tilbud var priset mellom 33 og 35,4 millioner, noe som må anses
som normalpris for dette prosjektet. Det fremgår av innklagedes brev av 19.
november 2008 at innklagede bygget på sist kjente kostnader for byggeprosjekt
innklagede hadde gjennomført ved fastsettelsen av kostnadsrammene. Innklagede
har i tilsvaret opplyst at prosjektet det dreide seg om var oppføringen av
Breivang videregående skole i Tromsø. Kvadratmeterprisen for oppføringen av
dette bygget ble justert ved hjelp av Statistisk sentralbyrås indeks for
byggekostnader for boligblokk, og kvalitetssikret ved hjelp av en
prosjektkalkulator. Sekretariatet kan ikke se at det var uforsvarlig av
innklagede å fastsette budsjettet på denne måten.
(35)
Det bemerkes videre at innklagede ved å ta
forbehold om finansiering av prosjektet i konkurransegrunnlaget punkt 1.14
hadde gitt et varsel om begrensninger i anskaffelsens verdi, og at
sekretariatet ikke kan se at innklagede hadde noen forpliktelse til å redegjøre
for budsjettrammene som lå til grunn for konkurransen, jf. klagenemndas sak
2008/14 premiss 24.
(36)
Som følge av det ovennevnte kan sekretariatet
heller ikke se at det ikke er grunnlag for erstatning.
Ettersom
sekretariatet har funnet at klagen ikke kan føre fram, avvises den som
uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda.
Med vennlig
hilsen
|
Kopi: Troms
fylkeskommune
|
|
|