Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse
for bygging av tilførselsveier med tunneler til Rv7/Rv13 Hardangerbroen.
Klagenemnda kom til at innklagede hadde saklig grunn for å avlyse konkurransen
etter forskriftens § 22-1 (1), og at vilkårene for erstatning for den negative
kontraktsinteresse ikke var oppfylt. Klagenemnda fant videre at unnlatelsen av
å gi klager innsyn i det fullstendige kostnadsoverslaget, ikke var i strid med
kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i lovens § 5, og heller ikke med
kravet til begrunnelse i forskriftens § 20-16 (2) bokstav d.
Klagenemndas avgjørelse 10. november 2008 i sak 2008/78
Klager: Skanska Norge AS
Innklaget: Statens vegvesen
Klagenemndas
medlemmer: Per Christiansen, Bjørg Ven og Jakob
Wahl.
Saken gjelder: Saklig grunn til avlysning. Erstatning. Innsyn i totalt
kostnadsoverslag.
Bakgrunn:
(1)
Statens vegvesen (heretter kalt innklagede)
utlyste den 16. mai 2007 en åpen anbudskonkurranse for bygging av
tilførselsveier med tunneler til Rv7/Rv13 Hardangerbroen. Entreprisen for
tilførselsveier var del av et større prosjekt for oppføring av en hengebro på
Rv7/Rv13 i Hordaland. Prosjektet Hardangerbrua med
tilførselsveger var delt inn i flere delentrepriser, hvorav Entreprise TV-02 Tilførselsveger med tunneler
(entreprise TV-02) utgjorde en av disse.
(2)
I kunngjøringens punkt IV.2 fremgikk det at
tildelingskriteriet var laveste pris.
(3)
Frist for innlevering av tilbud var opprinnelig
fastsatt til 6. juli 2007, men ble forlenget til 15. august 2007.
(4)
Innen tilbudsfristens utløp 15. august 2007
mottok innklagede tre tilbud.
(5)
I protokoll fra tilbudsåpning av 15. august
2007, fremgår det at Skanska Norge AS (heretter kalt klager) hadde levert det
laveste tilbudet. Dette var på kr 292,4 millioner, mens de øvrige tilbudene var
på kr 315,7 millioner og kr 370,2 millioner.
(6)
I brev av 24. september 2007 ble tilbyderne
bedt om å forlenge vedståelsesfristen for tilbudene med en måned, fra 1.
oktober 2007 til 1. november 2007:
Avgjerd om tildeling av entreprise TV-02 ligg
no i Vegdirektoratet.
Vegdirektoratet treng meir tid til handsaminga
av saka og vi ber difor tilbydarane om utsetting av vedståingsfristen med 1
(ein månad). Ny vedståingsfrist 01.11.2007.
(7)
Klager aksepterte forlengelsen av
vedståelsesfristen i brev av 26. september 2007:
Vi aksepterer at vedståelsesfristen forlenges
fra 01.10 til 01.11.2007. Vi ber likevel for prosjektets skyld, om at man ikke
bruker mer tid enn nødvendig på den videre saksbehandlingen.
(8)
I brev av 22. oktober 2007 og 8. november 2007
ba innklagede om ytterligere to forlengelser av vedståelsesfristen, med
henholdsvis 14 dager og én uke. Begrunnelsen var at behandlingen av saken hadde
tatt lenger tid enn ventet. Klager aksepterte forlengelsene i brev av 23.
oktober 2007 og 12. november 2007.
(9)
Den 16. november 2007 fikk leverandørene
oversendt et utkast til brev med melding om at konkurransen om entreprise TV-02
var avlyst. Ved brev av 20. november 2007 opplyste innklagede igjen om at
konkurransen var avsluttet, og bad samtidig tilbyderne se bort fra utkastet av
16. november 2007:
Vi viser til tidlegare
dokument/korrespondanse i denne saka. Vi ber om at ein ser bort i frå utkast
til brev i vedlegg til mail av 16.11.2007.
Konkurransen er gjennomgått i Vegdirektoratet
og Samferdselsdepartementet. Det vises til St.prp. nr. 24 (2007-2008), se punkt
4. Det går fram av denne at det er fatta vedtak om at konkurransen skal
avsluttast utan tildeling av kontrakt.
Konkurransen er avslutta som følgje av stor
kostnadsauke for tilførselsvegane, og ein monaleg risiko for overskriding av
kostnadsramma for heile prosjektet, dvs brua og vegane.
Grunnlaget for avslutning av konkurransen er
Forskrift om offentlige anskaffelser § 22-1.
Som det går fram av St.prp. nr. 24, ligg
vedtaket om bygging av Hardangerbrua fast.
Konkurransen om arbeida vert kunngjort
seinare.
(10)
Klager påklaget avlysningen i brev av 3.
desember 2007, og fra brevet hitsettes følgende:
I brev til Stortingets Presidentskap datert
21. november 2007 har samferdselsminister Navarsete opplyst at budsjettet for
denne entreprisen er fastsatt til kr. 215 millioner. For å avklare om det i
dette tilfellet foreligger saklig grunn, ber vi om å få tilgang til
budsjettgrunnlaget, herunder dokumentasjon for hvilke arbeider som er omfattet
av budsjettet, og eventuell dokumentasjon for kvalitetssikringen av
budsjetteringen. Vi ber også opplyst om når budsjettet ble utarbeidet.
(11)
I brev av 20. desember 2007 ble klagen besvart
av innklagede, og herfra hitsettes:
Kostnadsoverslag
Det ble gjennomført kostnadsoverslag for
Hardangerbrua med tilførselsveger i februar 2005. Dette var en oppdatering av
tidligere kostnadsoverslag fra 2004.
Prosjekter over 500 millioner skal i tillegg
gjennom ekstern kvalitetssikring. Samferdselsdepartementet var oppdragsgiver
for denne kvalitetssikringen. Firmaet Metier ble engasjert av departementet til
å gjennomføre den. Rapporten fra Metier er datert 12. august 2005.
[
]
Kostnadsoverslaget i St prp nr 2 (2005-2006)
er utgangspunktet for vedtaket om bygging. Dette overslaget blir senere årlig
oppdatert med byggekostnadsindeksen, og i tilfelle denne ikke foreligger, med
budsjettindeksen fastlagt av Finansdepartementet.
Som De peker på er 215 mill kr. nevnt som
gjeldende overslag for entreprisen TV-02 Tilførselsveger med tunneler. Vi
bekrefter at dette er et sammenlignbart overslag i forhold til mottatt tilbud
på 292 mill kr.
Ellers viser en til at prosjektet skal
kunngjøres på nytt jfr. brevet fra departementet, se vedlegg, og at man på
nåværende tidspunkt av hensyn til fremtidige konkurranser ikke ønsker å legge
frem våre kostnadsoverslag nå, jfr. offentlighetsloven § 6 nr. 2 bokstav a.
(12)
Vedlagt brevet fra innklagede av 20. desember
2007, lå et brev fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet av 19.
november 2007. Herfra hitsettes følgende:
Samferdselsdepartementet vurderer det slik at
det er en betydelig risiko for overskridelse av kostnadsrammen for hele
prosjektet, dvs. brua og tilførselsvegene samlet. Da Samferdselsdepartementet
ikke har fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over de fullmakter som er
gitt av Stortinget, har vi funnet det nødvendig å be om at Statens vegvesen avslutter
konkurransen på tilførselsvegene.
Vi ber Vegdirektoratet følge opp dette, og
samtidig snarest gjøre forberedelser til en ny
begrenset kvalitetssikring, dvs. en
oppdatering av den eksisterende. Vi understreker at dette ikke innebærer noen
endring mht. tidligere vedtak om bygging av prosjektet. Vegdirektoratet må
således samtidig sette i gang arbeidet med å forberede en utlysing av hele
prosjektet, innretta slik at tilbud kan gis inn også på de enkelte deler
(tilførselsvegene og selve brua).
Dersom det skulle vise seg at kostnadsrammen
for hele prosjektet overskrides i forhold til kostnadsrammen som ble presentert
for Stortinget, må saken legges fram for Stortinget på nytt.
(13)
I brev av 21. januar 2008 bad klager på nytt om
å få fremlagt dokumentasjon/opplysninger om budsjettgrunnlaget.
(14)
I brev av 11. februar 2008 oversendte
innklagede en offentlig rapport av 12. august 2005 fra Metier AS (som hadde
kvalitetssikret kostnadsoverslaget for Hardangerbroprosjektet, jf brev av 20.
desember 2007). Fra side 6 i rapporten hitsettes:
Samferdselsdepartementet må besørge at det
etableres rutiner som sikrer kostnadsestimering i prosjektene i henhold til
anerkjent beste praksis. Estimeringen må omfatte bruk av dokumenterte
konsistente og sporbare estimater, som gjøres gjenstand for en
usikkerhetsanalyse. Både estimatene og usikkerhetsanalysen må holdes oppdatert.
[
]
Det må etableres et konsistent og sporbart
kostnadsestimat for Hardangerbrua, herunder oppdatere forprosjekt 2004 og
entydig dokumentere de deterministiske estimater for hver av postene. [
] Dokumentasjonen av kostnadsestimatet må være på nødvendig detaljeringsnivå før prosjektets
oppstart.
(15)
I brev av 4. april 2008 og e-post av 7. april 2008, gav innklagede ytterligere opplysninger om kostnadsoverslaget for
entreprise TV-02.
(16)
I brevet av 4. april 2008 ble det opplyst at
innklagede benyttet den såkalte Anslagsmetoden ved utarbeiding av
kostnadsoverslag, og det ble utdypet hvordan denne metoden fungerte. Videre
informerte innklagede om at klager skulle få innsyn i visse dokumenter, og fra
brevet hitsettes:
For at De og Deres klient på en bedre måte
kan vurdere rettmessigheten av beslutningen om å avslutte konkurransen uten
tildeling av kontrakt, oversendes summasjonsdelen i kostnadsoverslaget, samt
tre oversikter som viser hvordan kostnadsoverslaget for tilførselsvegene er
bygget opp. Da kostnadsoverslaget og konkurransegrunnlaget har en noe ulik
struktur, er dette kostnadsoverslagets faktorer transformert til
konkurransegrunnlagets oppsett. Dette bør - sammen med rapporten fra Metier -
gi en oversikt over hvordan kostnadsoverslaget er bygget opp.
Oversiktene viser differansen mellom tilbudet
fra Skanska og overslaget fra 2004.
Det bemerkes for ordens skyld at det
opprinnelige kostnadsoverslaget er 2004-kroner, mens tabellene benytter
2007-kroner.
Det opprinnelige kostnadsoverslaget var på
221,7 mill. kroner. Tilbudet fra Skanska var som kjent på 306,8 mill. kroner.
Skanska sitt tilbud var dermed 85 mill. kroner dyrere enn kostnadsoverslaget
tilsa. Dette tilsvarte en fordyrelse på drøyt 38 %.
Da det er skjedd noen planendringer etter det
opprinnelige kostnadsoverslaget, er det markert hvilke deler av differansen som
skriver seg fra planendringer. Planendringene var nødvendige som følge av ulike
løsninger som ble fremarbeidet forut for kunngjøring av konkurransen. Dette
vedrører blant annet bompengeinnkrevingssystem som ikke tidligere var
forutsatt, samt pålagte endringer etter raset i Hanekleivtunnelen. Det siste
omhandler blant annet utsprengning av ekstra rom rundt tunnelhvelvet, økt krav
til tidsbruk ved kartlegging av fjellet samt mer omfattende sikringstiltak.
Planendringene utgjør 26,6 mill, kroner, mens
den resterende differansen mellom
kostnadsoverslaget og tilbudet fra Skanska
utgjør om lag 58,5 mill. kroner. Dette tilsvarer henholdsvis 31 og 69 % av
differansen.
(17)
I det følgende hitsettes den første av de tre
oversiktene som var vedlaget brevet av 4. april 2008:
Rv.7 / rv.13 Hardangerbrua
m/tilførselsveger
Oversikten bygger på de elementer som er
med i tilbudet fra entreprenøren. Dette avviker noe fra det som ble med i
anslaget.
Alle
tall i 07-kr
|
Element
|
Overslag fra 2004
|
Overslag korrigert
for å korrespondere
med tilbudet
|
Tilbud inkl forv
mva (6 %) og
tillegg (5%)
|
Differanse
|
Planendringer
|
Marked
|
|
Veg
|
32 140
|
39 740
|
87 971
|
(48 232)
|
|
48 232
|
|
Tunnel
|
176 122
|
181 970
|
218 832
|
(36 862)
|
26 600
|
10 262
|
|
Totalt
|
208 263
|
221 709
|
306 803
|
(85 094)
|
26 600
|
58 494
|
Korreksjoner til anslaget:
Korreksjon Veg:
TV-01 Forberedende arbeider redusert for andel
bro-elementet (4 500)
TV-03 Elektro (16 975)
Byggegrop for tårn, Bu og Vallavik, sprengn av
14500 m3, jfr anslag B112 12 254
Forankringskammer, jfr anslag B117
og B118 16 821
SUM 7 599
Tunnel:
Portaler mot broen. Anslag-beløp. Portalene
skal nå dekkes av bro (3 077)
Manuell bompengeinnkreving, andel knyttet til
fjell 3 925
2 tunneler med portaler g/s-veger 5 000
SUM 5 848
Indekser
Fra år Til år: Indeks Akk.indeks
2004 2005 1,052 1,052
Indeks for betongbroer
2005 2006 1,043 1,097
Indeks for betongbroer
2006 2007 1,022 1,121
Indeks for budsjett
(18)
Videre hitsettes den andre av de tre
oversiktene som var vedlagt brevet av 4. april 2008:
Rv. 7/rv 13 Hardangerbrua
Alle tall i hele 1000 kr (2007-kr)
Opprinnelig anslag SUM
Veg 32
140
Tunnel 176
122
Sum 208
263
Manuell innkreving andel knyttet til fjell 3
925
Sum 212 187
Fradrag:
Forberedende arbeider i TV-01 (4 500)
TV-03 Elektroarbeid (17 000)
Portaler mot broen inngår i
bru-entreprisen (3 100)
Sum fradrag (24 600)
Tillegg:
Byggegrop tårn 12
300
Forankringskammer inkl tilkomst 16 800
G/s-vegsystem BU 5 000
Sum tillegg
Netto endringer 9 500
Justert overslag som stemmer
overens med TV-02 221 687
Tilbud fra Skanska
Sum tilbud ekskl mva 292 400
Fradrag for arbeid knyttet til eksisterende
Vallvaviktunnel (10 500)
Fradrag for fylling i Bugjelet (5 500)
Justert tilbudspris som korresponderer med
justert anslag
for TV-02 276 400
Forventet mva (6%) 16 584
Forventet tillegg inkl mva (5%) 13 820
Forventet utbetalt på TV-02 og som skal
belastes Hardangerbrua 306 804
(19)
I den tredje oversikten som var vedlagt brevet
av 4. april 2008, fremgikk det at Hardangerbroen den 3. februar 2005 var
anslått å koste 1 666 mill kr. Fra oversikten hitsettes:
Prosjektbeskrivelse:
Hardangerbrua med tilførslevegar. Byggetrinn
1. Revidert kostnadsoverslag februar 2005 representerer ikkje ei komplett ny
runde med Anslag, eller ein ekstern kvalitetssikring. Det er eit nytt
kostnadsoverslag bygd på 2 tidlegare kostnadsoverslag (frå januar og april
2004) der bru og tilførslevegar var rekna kvar for seg. Det er korrigert for ny
informasjon som har kome til sidan primo 2004. I den grad det var trong for
det, er nye vurderingar lagt til grunn.
(20)
I e-post av 7. april 2008 presiserte innklagede
følgende:
Delen av overslaget som følger vedlagt
originalen som er sendt per post, er Statens vegvesen sitt overslag.
Konsulentens overslag lå om lag 40 mill. kroner over dette kostnadsoverslaget.
Det presiseres at det er konsulentens overslag som ble lagt til grunn i St.prp.
og i de oversikter som prosjektet har utarbeidet i etterkant.
(21)
Den 5. mai 2008 ble det avholdt et møte mellom
klager og innklagede. Under møtet ble det opplyst at Hardangerbroprosjektet som
helhet (bro og tilførselsveier) var besluttet utlyst på nytt, basert på et
kostnadsgrunnlag utarbeidet i desember 2007. Den nye utlysningen ville bestå av
to tilbudspakker (bro og tilførselsveier), der det ville være adgang til å
inngi tilbud på deler av oppdragene.
(22)
I e-post av 6. mai 2008 fikk klager oversendt
en korrigert kostnadsmatrise for entreprise TV-02:
|
Element
|
Overslag fra
2004
(alle tall inkl mva)
|
Tilbud
Skanska
|
Differanse
|
Plan-endringer
|
Marked
|
|
Veg
|
32 140
|
52 560
|
|
|
|
|
Korreksjoner fra opprinnelig anslag:
|
|
|
|
|
|
|
-TV-01 Forberedende arbeid
|
(4 500)
|
|
|
|
|
|
+ Byggegrop tårn
|
12 254
|
16 138
|
|
|
|
|
+Forankringskammer
|
16 821
|
16 027
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Korreksjoner
|
|
|
|
|
|
|
-Fylling i Bugjelet (dekkes av
Bu-Brimnes)
|
|
(5 471)
|
|
|
|
|
Delsum
|
56 715
|
79 253
|
|
|
|
|
Mva (6%)
|
|
4 755
|
|
|
|
|
Tillegg inkl mva (5%)
|
|
3 963
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
SUM Veg
|
56 715
|
87 971
|
(31 257)
|
|
31 257
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tunnel
|
176 122
|
207 661
|
|
|
|
|
Korreksjoner:
|
|
|
|
|
|
|
-Portaler mot broen. Anslag-beløp.
Portalene skal nå dekkes av bro
- TV-03 Elektro
+ Manuell bompengeinnkreving, andel
knyttet til fjell
+ 2 tunneler med portaler g/s-veger
Arb i eksisterende Vallaviktnl (ikke
bet av Hardangerbrua)
Delsum
|
(3 077)
|
|
|
|
|
|
(16 975)
|
|
|
|
|
|
3 925
|
|
|
|
|
|
5 000
|
|
|
|
|
|
-
|
(10 515)
|
|
|
|
|
164 995
|
197 146
|
|
|
|
|
Mva (6%)
|
|
11 829
|
|
|
|
|
Tillegg inkl mva (5%)
|
|
9 857
|
|
|
|
|
SUM TUNNEL
|
164 995
|
218 832
|
53 837
|
26 600
|
27 737
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Totalt
|
221 709
|
306 803
|
(85 094)
|
26 600
|
58 494
|
Sammenligning kun veg:
|
Element
|
Overslag fra
2004
(alle tall inkl mva)
|
Tilbud
Skanska
|
Avvik
|
|
Veg
|
32 140
|
52 560
|
|
|
Korreksjoner fra opprinnelig anslag:
|
|
|
|
|
-TV-01 Forberedende arbeid
|
(4 500)
|
|
|
|
+ Byggegrop tårn
|
|
|
|
|
+Forankringskammer
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Korreksjoner
|
|
|
|
|
-Fylling i Bugjelet (dekkes av
Bu-Brimnes)
|
|
(5 471)
|
|
|
Delsum
|
27 640
|
47 089
|
|
|
Mva (6%)
|
|
2 825
|
|
|
Tillegg inkl mva (5%)
|
|
2 354
|
|
|
|
|
|
|
|
SUM Veg
|
27 640
|
52 269
|
24 628
|
Planendringer
Arkitektonisk løsning portaler 12
mill.kr
Bompengeinnkrevingssystem 8
mill.kr
Rundkjøringer: Ø er redusert fra 60 til 40 meter - 10 mill.kr
Strengere krav etter ulykken i
Hanekleivtunnelen 16,6 mill.kr
Sum planendringer 26,6
mill.kr
Indekser
Fra år Til år: Indeks Akk.indeks
2004 2005 1,052 1,052
Indeks for betongbroer
2005 2006 1,043 1,097
Indeks for betongbroer
2006 2007 1,022 1,121
Indeks for budsjett
(23)
I en e-post fra Norges Miljøvernforbund til
klager av 7. august 2007, ble klager informert om følgende:
Vi kan ikke se at entreprenørene som deltok
på veikontorets tilbudsbefaring på Hardangerbroen tilførselsveier er gjort
kjent med at der ikke foreligger godkjent reguleringsplan for tiltaket som
gjelder prosjektets Ullensvangsdel og ønsker å gjøre dere oppmerksom på at en
ny reguleringsplanprosess er startet i Heradet og veikontoret erkjenner at
dette skyldes en såkalt vesentlig endring av godkjent reguleringsplan.
Vi kan heller ikke se at entreprenørene er gjort
kjent med at det ikke foreligger godkjent reguleringsplan for den del av
tilførselsveiprosjektet som ligger i Eidfjord kommune.
[
]
Den nye reguleringsplanen for Ullensvangdelen
av tilførselsveien til Hardangerbroen kan tidligst foreligge godkjent sent
høsten 2007 og lenge etter at den nye tilbudsfristen og vedståelsesfristen
utløper.
[
]
Veikontoret har i brev til Fylkesrådmannen i
Hordaland 10. juli d.å varslet om betydelig kostnadssprekk for tilførselsveien
til Hardangerbroen og de konsekvenser dette får for det planlagte prosjektet.
Vi kan ikke se at entreprenørene har fått kopi av brevet. Veikontoret var kjent
med kostnadssprekken og problemet det skaper under befaringen med
entreprenørene i juni.
(24)
Saken ble brakt inn for klagenemnda i brev av
16. mai 2008.
Anførsler:
Klagers anførsler:
(25)
Innklagede hadde ikke saklig
grunn til å avslutte konkurransen uten tildeling av kontrakt, jf
forskrift om offentlige anskaffelser § 22-1. For at en oppdragsgiver skal ha
saklig grunn til å avslutte en konkurranse uten å bli erstatningsansvarlig, må
to vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge en saklig grunn som
sådan, og for det andre må avslutningsgrunnen enten være uforutsigbar for
oppdragsgiver, eller det må være tatt forbehold mot dette forholdet i
anbudsdokumentene. Etter klagers syn oppfyller avslutningen av konkurransen
ingen av de to vilkårene.
(26)
Når det gjelder kravet til saklig grunn som
sådan, bestrides det ikke at økonomiske/forretningsmessige hensyn i
utgangspunktet er legitime. For at avlysning av en konkurranse av
budsjettmessige grunner skal være saklig i henhold til anskaffelsesforskriften
§ 22-1, må imidlertid budsjettrammene for konkurransen være forsvarlig vurdert
på forhånd.
(27)
Klager har ikke fått anledning til å etterprøve
i tilstrekkelig grad om innklagede hadde gjort en forsvarlig vurdering av
budsjettrammene, da innklagede har nektet å legge frem det fullstendige
kostnadsoverslaget. Innklagede har vist til offentlighetslovens § 6 nr 2
bokstav a som hjemmel for å nekte innsyn i dette kostnadsoverslaget. Etter
klagers oppfatning er imidlertid ikke tilbyders innsynsrett regulert av denne
bestemmelsen, men av anskaffelsesregelverket. Anskaffelsesreglene oppstiller
ingen taushetsplikt for oppdragsgivers egne forhold, og de grunnleggende
kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet tilsier at oppdragsgiver må
redegjøre for bakgrunnen for sine beslutninger slik at tilbyderne (og
eventuelle tredjemenn) kan kontrollere om regelverket er fulgt. Også
oppdragsgivers plikt til å gi en begrunnelse for avlysing av en konkurranse, jf
forskriftens § 22-1 (3) smh § 20-16 (2), tilsier at leverandørene skal kunne
etterprøve de faktiske omstendigheter som påberopes og om disse er å anse som
en saklig grunn. Det vises til klagenemndas sak
2006/128, og det danske Klagenævnet for Udbuds kjennelse av 13. september 1996.
Unnlatelsen av legge frem det fullstendige kostnadsoverslaget er således i
strid med kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i lovens § 5 og
forskriftens § 3-1, samt med kravet til begrunnelse i forskriftens § 22-1(3)
smh § 20-16 (2).
(28)
Innklagede kan for øvrig ikke høres med
begrunnelsen om at det vil være uheldig for de senere anbudskonkurranser at
noen av aktørene kjenner til de beregninger som er foretatt. Dette fordi det må
forutsettes at innklagede omarbeider prosjektet og/eller oppdaterer
kostnadsberegningene før det lyses ut en ny konkurranse.
(29)
Selv om den fremlagte dokumentasjon ikke gir
tilstrekkelige opplysninger om innklagedes budsjettgrunnlag, har klager likevel
merket seg tre forhold som viser at det er tvilsomt om innklagede har gjort en
forsvarlig vurdering.
(30)
For det første er de prosjektmessige
endringer fra budsjettfasen til tilbudsfasen innberegnet i den påberopte
kostnadsoverskridelsen (på 38 prosent). Uten disse planendringene ville
overskridelsen kun utgjort 26,3 prosent (kr 58,5 millioner). Innklagede har
opplyst at overskridelsen på 38 prosent sett i lys av faren for en tilsvarende trend for resten av prosjektet medførte
at konkurransen om entreprise TV-02 akkurat oversteg
grensen for å måtte avlyses.
(31)
For det andre fremgår det av summasjonsdelen i
kostnadsoverslaget, at den største budsjettoverskridelsen knytter seg til
elementet veg i dagen. Overslaget viser at
innklagede beregnet ca kr 27,6 millioner til veibygging, mens klager tilbød kr
52,6 millioner. Innklagedes beregningsrutiner må her ha sviktet, da klagers
tilbud utvilsomt gir uttrykk for markedsprisen for slike arbeider. Denne feilen
kan skyldes at innklagede har operert med feil mengdeforutsetninger, det vil si
en gal beregning av hvilke masser veiarbeidene skulle inkludere.
Dokumentasjonen fra innklagede gir imidlertid ikke grunnlag for å vurdere
forsvarligheten av mengdeberegningene.
(32)
For det tredje gir den oversendte dokumentasjonen
grunn til å spørre om avslutningen av konkurransen var knyttet til forhold
vedrørende byggingen av selve Hardangerbroen, i stedet for til
kostnadsoverskridelser for tilførselsveiene. Det vises til at det i brevet fra
Samferdselsdepartementet av 19. november 2007 heter at det er en betydelig
risiko for overskridelse av kostnadsrammen for hele prosjektet, dvs broen og
tilførselsveiene samlet. Et ønske om å avslutte hele Hardangerbroprosjektet kan
ikke uten videre tjene som saklig grunn for avlysningen av entreprise TV-02,
ettersom bygging av tilførselsveiene til Hardangerbroen var skilt ut i en egen
entreprise og gjort til gjenstand for en egen anbudskonkurranse.
(33)
Til dette kommer at det fra februar 2005 til
tilbudsfristen 15. august 2007, med unntak av regulering basert på
byggekostnadsindeksen, ikke ble foretatt noen prismessig
revurdering/oppdatering av Hardangerbroprosjektet, til tross for den sterke
prisstigningen i markedet i perioden. Unnlatelsen av å oppdatere prosjektet
skjedde på tross av en klar anbefaling fra Metier AS, og på tross av det i
innklagedes egen årsrapport fra 2006 heter at prognosene for forventet
prisstigning, spesielt for anleggsvirksomheten, blir systematisk undervurdert
av Finansdepartementet. Videre har innklagede de siste årene opplevd betydelige
budsjettoverskridelser på sammenliknbare prosjekter, og det burde være klart at
en årlig budsjettmessig oppdatering kun basert på byggekostnadsindeksen, ikke
ville være tilstrekkelig til å reflektere prisveksten i entreprenørmarkedet. Klager
vil dessuten bemerke at innklagede ved sin årlige oppdatering av
kostnadsoverslaget, ikke foretok en oppdatering i henhold til reell
prisstigning som beregnet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSBs kostnadsindeks
for betongbro ville vist at det måtte påregnes en prisstigning på hele 20,1
prosent i forhold til overslaget fra andre kvartal 2004. Innklagede har i sin
sammenstilling benyttet en sats på 12,1 prosent for samme periode. Endelig
nevnes at Metier AS flere steder i sin rapport kritiserer både det
kostnadsestimat og den kalkuleringsmetode som innklagede har brukt for
Hardangerbroprosjektet.
(34)
Når det gjelder innklagedes henvisninger til at
det ved utformingen av kostnadsoverslaget ble benyttet ekspertise ved ekstern
kvalitetssikring, er dette av mindre betydning, da denne kvalitetssikringen ble
foretatt i august 2005, altså to år før anbudskonkurransen om entreprise TV-02
ble kunngjort.
(35)
Selv om klagenemnda skulle komme til at
avslutningen av konkurransen var saklig og legitim i seg selv, må det vurderes
om overskridelsene var forutsigbare for innklagede. Det burde i så tilfelle
vært tatt inn et forbehold i konkurransegrunnlaget om mulig avlysning ved
overskridelser av kostnadsoverslaget.
(36)
Etter klagers syn var budsjettoverskridelsen
forutsigbar for innklagde, både fordi muligheten for prisvekst og
budsjettoverskridelser generelt er særlig til stede i bygge- og anleggsektoren,
og fordi innklagede uansett må ha kjent til risikoen for budsjettoverskridelser
for entreprise TV-02 isolert, og for hele Hardangerbroprosjektet. Det vises til
at Vegdirektoratet i brev til fylkesmannen av 10. juli 2007, altså før
tilbudsfristen løp ut, varslet om betydelig kostnadssprekk for tilførselsveiene
til Hardangerbroen. Videre forelå det ved tilbudsbefaring 15. juni 2007 ikke
godkjent reguleringsplan verken for den delen av tilførselsveiene som skulle gå
gjennom Ullensvang eller for den delen som var lokalisert til Eidfjord kommune.
Innklagede var således klar over at det måtte foretas vesentlige endringer i
godkjente reguleringsplaner, noe som igjen kunne få kostnadsmessige
konsekvenser. Leverandørene ble for øvrig ikke opplyst om noen av disse
forholdene.
(37)
Også erfaringen med tidligere, sammenliknbare
prosjekter må ha gjort innklagede oppmerksom på budsjettrisikoen både hva angår
entreprise TV-02 og Hardangerbroprosjektet som helhet. At innklagede var fullt
klar over risikoen for budsjettoverskridelser på sine prosjekter fremgår også
klart av St.prp. nr 1 (2007-2008), Samferdselsdepartementet, s 39, der det
heter at:
Statens vegvesen har erfart at prisnivået i
anleggsmarkedet er økende. I senere tid har flere tilbudskonkurranser gitt som
resultat tilbud som ligger til dels høyt over kostnadsoverslaget.
Kostnadsøkningene varierer noe mellom fagområdene. Vegvesenet understreker at
det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen framover.
Statens vegvesen påpeker at det i en slik
situasjon kan være aktuelt å avlyse anbudskonkurranser.
(38)
I brev av 4. april 2008 synes innklagede selv
å erkjenne kjennskap til prisøkningen, og innklagede bekreftet slik kjennskap i
møtet av 5. mai 2008. Før øvrig er det vanlig å ta budsjettforbehold hos andre
oppdragsgivere i anleggssektoren, og også innklagede har i senere konkurranser
tatt inn slike forbehold.
(39)
Når innklagede til tross for kunnskapen om
den sterke kostnadsøkningen i markedet verken oppdaterte kostnadsoverslaget
fra 2005 utover en ren indeksregulering, eller
tok budsjettmessig forbehold i konkurransegrunnlaget, brøt dette med de
grunnleggende kravene til forutberegnelighet og god forretningsskikk.
(40)
Til sist nevnes det at innklagedes
fremgangsmåte i denne konkurransen har visse likhetstrekk med ulovlig
markedstesting, da formålet med avlysningen og den fornyede kunngjøringen klart
nok var å få prosjektprisene ned på ønsket nivå.
(41)
Ettersom kontraktstildeling skulle skje på
grunnlag av laveste pris, og klager hadde det laveste tilbudet i konkurransen,
foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at klager ville blitt tildelt
kontrakten om konkurransen ikke var blitt avsluttet. Innklagede har videre
begått vesentlige feil, og vilkårene for erstatning for den positive
kontraktsinteresse kan således være til stede. Under enhver omstendighet vil
vilkårene for erstatning for den negative kontraktsinteresse være oppfylt.
Innklagedes anførsler:
(42)
Når det gjelder klagers anførsler om at det
ikke var saklig grunn til avlysning av konkurransen, vises det til at
økonomiske hensyn kan være en saklig grunn til avlysning. Det ligger innenfor
oppdragsgivers skjønn å vurdere om de innkomne tilbud er gode nok til å
kontrahere, men oppdragsgiver må kunne vise til en forsvarlig forretningsmessig
vurdering. Etter innklagedes syn sikrer Anslagmetoden en god vurdering av
kostnadene, og prosessen i den foreliggende sak var fullt ut forsvarlig. Det vises
til at kostnadsoverslaget som Vegdirektoratet fant forsvarlig og hensiktsmessig
ble behandlet av Samferdselsdepartementet, og videre ble gjenstand for ekstern
kvalitetssikring i regi av Finansdepartementet. Det som senere ble oversendt
Stortinget for behandling tok opp i seg de innspill som kom gjennom den
eksterne kvalitetssikringen.
(43)
Videre bestrides klagers anførsel om at ekstern
kvalitetssikring er av mindre betydning fordi kvalitetssikringen er foretatt to
år før kunngjøringen av prosjektet. Det vises til at kostnadsoverslaget ble
løpende justert og oppdatert til virkelig indeks, og dermed oppdatert i henhold
til virkelig prisvekst.
(44)
Klager har også anført at innklagede burde ha
forskuttert de høye prisene på tilførselsveiene. I en ekstern kvalitetssikring
foretatt etter avslutningen av konkurransen er det imidlertid foreslått at
kostnadsrammen reduseres, noe som viser at klagers anførsel ikke er treffende.
(45)
Ettersom det opprinnelige kostnadsoverslaget på
kr 221,7 millioner, ble oppjustert til kr 248,3 millioner, var klagers tilbud
23 prosent (kr 58,5 millioner) høyere enn kostnadsoverslaget. Det høye
kostnadsnivået som blant annet klagers tilbud ga anvisning på var ikke
forutberegnelig for innklagede, og det forelå derfor saklig grunn til å avslutte
konkurransen uten tildeling av kontrakt.
(46)
Når det gjelder klagers anførsel om at
dokumentasjonen som er fremlagt ikke gir grunnlag for å etterprøve
rettmessigheten av avlysningsbeslutningen, er innklagede av den oppfatning at
klager har et godt grunnlag for å vurdere kostnadsoverslagets holdbarhet basert
på de dokumenter som er fremlagt (rapporten fra Metier, og tre oversikter som
viser en sammenligning mellom kostnadsoverslaget og tilbudet fra klager).
(47)
Innklagede har ikke fremlagt det fullstendige
kostnadsoverslaget, da dette vil være grunnlag for videre konkurranseutsetting
av prosjektet. Det vil være uheldig for de senere anbudskonkurransen at noen
eller alle aktører kjenner til de beregninger som er foretatt. For ordens skyld
er også summasjonsdelen av kostnadsoverslaget fremlagt for klager, som
dokumentasjon på at tallene i matrisen er korrekte.
(48)
Til klagers anførsel om rett til innsyn etter
anskaffelsesregelverket, bestrides det at deltagerne i en anbudskonkurranse har
noe forvaltningsrettslig krav på partsinnsyn. Visse opplysninger på
oppdragsgivers side må kunne unntas fra offentlighet, også i forhold til
deltagerne i konkurransen.
(49)
Når det gjelder klagers anførsel om at
oppdragsgiver må ta forbehold mot forutsigbare avlysningsgrunner i konkurransegrunnlaget,
kan innklagede ikke se at denne problemstillingen er aktuell i den foreliggende
sak. Det er på det rene at det ikke er tatt noe forbehold i konkurransen.
Dersom klagers anførsel skulle føre frem, måtte store byggherrer ha tatt
forbehold i de fleste konkurranser som er kunngjort de siste årene, siden
anleggsmarkedet har vært preget av prisoppgang, men med uforutsigbare utslag.
Den virkning et forbehold ville hatt er uansett bare at potensielle deltagere i
konkurransen kunne fått beskjed om at konkurransen berodde på et gitt budsjett.
Dette burde imidlertid være godt kjent for profesjonelle aktører i
anleggsmarkedet.
(50)
Til klagers anførsel om at innklagedes
fremgangsmåte i saken har visse likhetstrekk med ulovlig markedstesting,
bemerkes det at innklagede er den som har størst interesse i at prosjektet
gjennomføres på tiltenkt måte, og det er uforståelig at klager kan mene at
innklagede skulle ha en slik holdning til konkurransen.
(51)
Videre vil erstatning for den positive
kontraktsinteresse være utelukket, dersom klagenemnda legger til grunn at det
var saklig grunn for avslutning av konkurranse uten tildeling av kontrakt.
Dette fordi ingen av deltagerne i konkurransen vil kunne påvise at de har gått
glipp av en kontrakt de ellers ville fått.
(52)
Det er også tvilsomt om det foreligger grunnlag
for den negative kontraktsinteressen. Dette er utelukket dersom klagenemnda
skulle komme til at det var saklig grunn for avslutning av konkurransen uten
tildeling av kontrakt, og hvor innklagedes behandling av saken ikke kan sies å
være klanderverdig.
Klagenemndas vurdering:
(53)
Klager har deltatt i konkurransen og har saklig
klageinteresse, jf forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6.
Klagen er rettidig. Anskaffelsen følger etter sin verdi forskrift om offentlige
anskaffelser av 7. april 2006 nr 402 del I og III, jf forskriftens §§ 2-1 og
2-2.
Innsyn i det fullstendige
kostnadsoverslaget
(54)
Klager anfører at innklagede handlet i strid
med kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i lovens § 5, samt kravet
til begrunnelse i forskriftens § 22-1 (3) jf § 20-16, ved å nekte å fremlegge
det fullstendige kostnadsoverslaget for entreprise TV-02.
(55)
Ettersom avlysning av en konkurranse om
offentlig anskaffelse ikke er et enkeltvedtak, gjelder ikke forvaltningslovens
regler. Nemnda antar derfor at spørsmålet om innsyn i det fullstendige
kostnadsoverslaget må vurderes ut fra offentlighetslovens regler. I henhold til
offentlighetslovens § 2 er forvaltningens saksdokumenter offentlige så langt
det ikke er gjort unntak i eller i medhold av lov. Innklagede har vist til at
det fullstendige kostnadsoverslaget ikke er fremlagt, fordi kostnadsoverslaget
vil være grunnlag for videre konkurranseutsetting av prosjektet, og det vil
være uheldig for den senere anbudskonkurransen at noen eller alle aktørene
kjenner til beregningene som er foretatt. I offentlighetslovens § 6 (2) bokstav
a er det fastsatt at forvaltningen kan unnta dokumenter hvor dette er påkrevd
av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av statens, kommunens eller
vedkommende organs økonomiforvaltning. En vurdering av denne bestemmelsen
ligger utenfor klagenemndas mandat, jf klagenemndsforskriftens § 6 (1), og
nemnda behandler ikke dette spørsmålet.
(56)
Innklagedes unnlatelse av å fremlegge det
fullstendige kostnadsoverslaget kan heller ikke sies å være i strid med de
grunnleggende kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i lovens § 5, da
klager må sies å ha fått tilstrekkelig innsyn til å kunne vurdere hvorvidt
kostnadsoverslaget bygget på et forsvarlig grunnlag. Det vises til at klager
har fått innsyn i den samme dokumentasjonen som klagenemnda har benyttet ved
vurderingen av om kostnadsoverslaget var forsvarlig, jf premiss (62)-(66).
Videre kan klagenemnda ikke se at det ut fra kravet til en begrunnelse etter
forskriftens § 20-16 (2) bokstav d, skulle følge en plikt for innklagede til å
fremlegge det fullstendige kostnadsoverslaget.
Hvorvidt innklagede hadde rett til å
avlyse konkurransen uten kontraktstildeling
(57)
Forskriften § 22-1 (1) om avlysning av
konkurransen og totalforkastelse lyder slik:
Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen med
øyeblikkelig virkning dersom det foreligger en saklig grunn.
(58)
I Samferdselsdepartementets brev heter det bl a
at departementet ikke har fullmakt til å pådra staten
forpliktelser ut over de fullmakter som er gitt av Stortinget. Pga
risikoen for kostnadsoverskridelser fant departementet det derfor nødvendig å be om at Statens vegvesen avslutter konkurransen om
tilførselsveiene. Spørsmålet er om innklagede hadde saklig
grunn til å avlyse konkurransen.
(59)
I sak 2008/60 (premiss 36) uttalte klagenemnda
bl a at (s)iden spørsmålet om saklig grunn til avlysning
etter forskriftens § 13-1 i forhold til nemndas tidligere praksis bør skilles
fra spørsmålet om mulig erstatningsansvar, finner nemnda grunn til å kommentere
forholdet mellom avlysning og ansvar, særlig i forhold til spørsmålet om
situasjonen som har oppstått kan sies å være selvforskyldt og derfor
ansvarsbetingende". Nemnda behandler
først spørsmålet om det var saklig grunn til å avlyse konkurransen.
(60)
I Rt 2001 s 473 siterte Høyesteretts
kjæremålsutvalg lagmannrettens tolking av saklighetskravet, og sluttet seg til tolkingen.
Lagmannsretten uttalte at spørsmålet om en avlysning var saklig må avgjøres ut fra en helhetsvurdering, der det tas hensyn så
vel til hvilken omstendighet som utløste avlysningen som til hva byggherren
ønsket å oppnå med den. [
] Økonomiske og andre forretningsmessige hensyn må
generelt anses som legitime. Budsjettmessige begrensninger kan være
slike økonomiske hensyn. I sak 2008/60 uttalte klagenemnda i premiss (32) bl a
at (i) Rt 2007 s 983, Reno-Vest, har Høyesteretts
flertall, med tilslutning fra mindretallet, under henvisning til
Concord-kjennelsen i Rt 2001 s 473, presisert saklighetskravet til et spørsmål
om avgjørelsen ville ha hvilt på en fullt ut forsvarlig økonomisk vurdering.
Det fremgår at det ikke stilles krav til noen kvalifisert overvekt av
økonomiske hensyn for at en avlysning skal være saklig; spørsmålet er om vurderingen
var forsvarlig.
(61)
Det er på det rene at innklagedes
kostnadsoverslag for tilførselsveiene var på kr 248,3 millioner inkludert
planendringer, at klagers tilbud var på kr 306,8 millioner og at klagers tilbud
var det billigste. Differansen mellom kostnadsoverslaget og det billigste
tilbud var således på kr 58,5 millioner. I brev av 19. november 2007 bad som
nevnt Samferdselsdepartementet innklagede om å avslutte konkurransen.
Begrunnelsen var at det forelå stor risiko for overskridelse av kostnadsrammen for
hele prosjektet, dvs broen og tilførselsveiene samlet. Departementet hadde ikke
fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover de fullmakter som var gitt av
Stortinget. Klager har i denne sammenheng anført at det ikke kan være saklig å
vise til fare for budsjettoverskridelser for hele prosjektet samlet.
Klagenemnda har forstått det slik at differansen mellom tilbudene og
kostnadsoverslaget for tilførselsveiene er hovedårsaken til avlysningen av
konkurransen. Selv om det ble vist til faren for kostnadsoverskridelse for hele
prosjektet, var således avlysningen begrunnet i forhold knyttet til den
foreliggende anbudskonkurransen. En kostnadsoverskridelse for tilførselsveiene
vil naturlig nok i sammenhengen kunne føre til en kostnadsoverskridelse for
hele prosjektet (Hardangerbroen og tilførselsveiene). Klagenemnda kan da ikke
se at det i seg selv skulle være usaklig å vise til faren for
kostnadsoverskridelse for hele prosjektet. Avgjørelsen om å avlyse konkurransen
på grunn av manglende fullmakter til å pådra staten økonomiske forpliktelser
utover kostnadsoverslaget, må etter dette sies å bygge på en forsvarlig
økonomisk vurdering. Innklagede hadde dermed saklig
grunn til å avlyse konkurransen etter forskriftens § 22-1 (1).
Erstatning
(62)
Etter klagenemndsforskriften § 12 skal nemnda
ikke uttale seg om rettsvirkninger av regelbrudd, men kan, når den finner grunn
til det, likevel uttale seg om hvorvidt vilkårene for klager til å kreve
erstatning anses oppfylt. Av klagenemndas sak 2008/60 i premiss (34) følger det
at hvis det på avgjørelsestidspunktet objektivt sett
foreligger en saklig grunn kan konkurransen avlyses, men etter omstendighetene
vil det likevel kunne foreligge grunnlag for negativ kontraktsinteresse. Ut fra
kravet til god forretningsskikk i lovens § 5, jf lovens § 10, vil det kunne
være tilfelle der anskaffelse ikke skulle vært igangsatt, eller avlyst på et
tidligere tidspunkt." Spørsmålet
blir etter dette om avlysningen av konkurransen kan gi grunnlag for erstatning
for den negative kontraktsinteresse.
(63)
For at oppdragsgiver ansvarsfritt skal kunne
avlyse som følge av manglende budsjettdekning, følger det av klagenemndas
praksis at de innkomne pristilbud må overstige det
fastsatte budsjett for anskaffelsen, og at det fastsatte budsjett er basert på
et realistisk kostnadsestimat, og ikke på overoptimistiske kalkyler, jf
klagenemndas sak 2008/60 (premiss 37) med videre henvisninger til klagenemndas
praksis. Det er opp til oppdragsgiver å dokumentere at fastsettelsen av
budsjettrammen har skjedd på et forsvarlig grunnlag, jf klagenemndas sak
2008/60 og 2006/115.
(64)
Slik klagenemnda har forstått opplysningene fra
klager og innklagede, baserte vurderingen av anskaffelsens verdi seg på et
kostnadsoverslag fra 2004, som ble oppdatert i februar 2005. Innklagede har
opplyst at det opprinnelige kostnadsoverslaget ble behandlet av både
Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet, kvalitetssikret eksternt i regi av
Finansdepartementet, og til sist behandlet i Stortinget. Klagenemnda har ikke
grunnlag for å overprøve forsvarligheten av dette opprinnelige
kostnadsoverslaget. Klager har vist til at det, i lys av den sterke
prisstigningen i markedet, var uforsvarlig at kostnadsoverslaget kun ble
oppdatert med byggekostnadsindeksen fra februar 2005 til tilbudsfristen 15.
august 2007. Slik klagenemnda har forstått opplysningene i innklagedes brev av
20. desember 2007 og i den korrigerte kostnadsmatrisen som var vedlagt e-post av 6. mai 2008, ble kostnadsoverslaget fra februar 2005 og frem til 2006 oppjustert etter
Statistisk sentralbyrås (SSBs) byggekostnadsindeks, og fra 2006 og frem til
tilbudsfristen 15. august 2007 etter budsjettindeksen fastlagt av
Finansdepartementet. Klager har ikke dokumentert at det har forekommet en
prisstigning utover dette som innklagede burde tatt i betraktning i tillegg til
indeksreguleringene. En oppjustering av et kostnadsoverslag basert på SSBs
byggekostnadsindeks og Finansdepartementets budsjettindeks, må etter
klagenemndas syn normalt anses forsvarlig.
(65)
Det blir også anført at innklagede ved sin
årlige oppdatering etter byggekostnadsindeksen, ikke har oppdatert
kostnadsoverslaget i henhold til reell prisstigning som beregnet av Statistisk
sentralbyrå. SSBs kostnadsindeks for betongbro ville etter klagers oppfatning
vist at det måtte påregnes en prisstigning på 20,1 prosent i forhold til
overslaget fra andre kvartal 2004, mens innklagede har benyttet en sats på 12,1
prosent for denne perioden. Klagenemnda kan ikke se at klager har begrunnet
hvorfor innklagede skulle ha benyttet en sats på 20,1 prosent ved
oppjusteringen av kostnadsoverslaget andre kvartal 2004, og har derfor ikke
grunnlag for å ta stilling til dette, slik saken er opplyst for klagenemnda.
(66)
Etter dette legger klagenemnda til grunn at
fastsettelsen av budsjettrammen har skjedd på et forsvarlig grunnlag.
(67)
Klager har videre anført at
kostnadsoverskridelsene var forutsigbare for innklagede, og at det derfor burde
ha vært tatt inn et forbehold i konkurransegrunnlaget. I sak 2006/129 premiss
(34) uttalte klagenemnda bl a at (k)unngjøring av
konkurranser med knapp budsjettdekning utsetter markedet for å måtte regne på
oppdrag som ikke lar seg gjennomføre innen de rammer som oppdragsgiver selv har
satt for gjennomføringen. Dette er svært uheldig og kan føre til at
konkurransen ender som en markedstest der leverandørene i realiteten
gjennomfører en kostnadsberegning med prosjekteringsunderlag som
oppdragsgiveren selv skulle sørget for i forkant. Klagenemnda har
tidligere kommet til at kostnadsoverslaget ble fastsatt på et forsvarlig grunnlag,
jf premiss (66). Det kan derfor etter nemndas syn ikke kreves at innklagede
skulle tatt forbehold om at kostnadene var underlagt budsjettbegrensninger.
Nemnda kan heller ikke se at det i saken foreligger opplysninger som
underbygger klagers syn om at konkurransen og avlysningen har visse likhetstrekk med ulovlig markedstesting. At
dette skulle være tilfelle er også bestridt av innklagede.
(68)
Klagenemnda kan etter dette ikke se at
vilkårene for erstatning for den negative kontraktsinteresse skulle være
oppfylt.
Konklusjon:
Statens vegvesen har ikke brutt
regelverket for offentlige anskaffelser.
For klagenemnda,
10. november 2008
Per Christiansen