Klagenemndas avgjørelse 7. april 2003 i sak 2003/20
Klager: Stenab AS
Kurödsvegen 10
451 55 Udevalla
Sverige
Prosessfullmektig: Adv. firm. PricewaterhouseCoopers DA
v/ adv. Sigurd Knudtzon
0245 Oslo
Innklaget: Oslo
kommune
v/Undervisningsbygg
KF
Pb.
6473 Etterstad
0605
Oslo
Klagenemndas medlemmer: Inger Marie Dons Jensen,
Bjørg Ven, Andreas Wahl.
Saken gjelder:
Avvisning av tilbud som følge av uklarheter.
Bakgrunn:
Oslo kommune, v/Undervisningsbygg KF (heretter kalt
innklagede) skal ombygge og rehabilitere Linderud skole. Arbeidene ble
kunngjort som en åpen anbudskonkurranse 26.6.2002 i Norsk lysingsblads
elektroniske database (DOFFIN).
I konkurransegrunnlaget fremgikk
det at innklagede også ville innhente tilbud fra ventilasjonsentreprenør,
rørlegger, elektroentreprenør, heisentreprenør og automatikkleverandør. Det ble
anslått at verdien av underentreprisene var ca. kr. 26 mill. Det ble videre
opplyst at
Valgte tekniske entreprenører vil bli tiltransportert
bygningsentreprenør som underentreprise. Bygningsentreprenør vil være
hovedentreprenør. Kfr. Vedlagte tiltransporteklæring. Bygningsentreprenør er
samordner iht. PBL. Bygningsentreprenør er HMS-koordinator i utførelsesfasen.
Arkitekt er HMS-koordinator i prosjekteringsfasen.
Det fremgikk at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet
ville bli valgt, basert på Pris, herunder forbehold og reservasjoner i
tilbudet. Tilbudsfrist var 27.8.2002.
Innklagede mottok fire tilbud.
Klager leverte tilbud på alle tre faser, og var nest lavest i pris med kr. 44
007 776,- eks. mva.. Byggholt leverte laveste tilbud med kr. 40 828 295,- eks.
mva. Byggholts tilbud tok forbehold knyttet til at de tiltransporterte
underentreprenørene har tilstrekkelig kapasitet, dagmulkt på utbedring av
feil og mangler og ferdigstillelse av væravhengige utvendige arbeider.
Innklagede avholdt avklaringsmøte
med Byggholt 9.9.2002. I møtet ble det avdekket at Byggholt anså vederlaget for
tiltransport av entreprisene for ikke å være inkludert i prisen, og Byggholt
beregnet at dette i så fall måtte medføre et pristillegg på 15 %. Innklagede
forela spørsmålet for Norges Byggstandardiseringsråd, som i brev 29.10.2002 ga
uttrykk for at posten burde anses inkludert i Byggholts tilbud.
I mellomtiden ble klager innkalt
til et avklaringsmøte 8.10.2002, som senere ble avlyst. Videre opplyste
innklagedes representant, Arkitektkontoret Sæther og Gythfeldt AS, i brev av
16.10 2002 at leverandør ennå ikke var valgt, og leverandørene ble bedt om å
vedstå seg sine tilbud i ytterligere fire uker.
Byggholt
orienterte i brev av 24.10.2002 innklagede om at kontrakt ikke ville bli
inngått før det var enighet om punktene tiltransport og rigg og drift.
Innklagede avholdt på denne bakgrunn et avklaringsmøte med klager 31.10.2002,
og det ble avtalt kontraktsmøte 6.11.2002. Samtidig sendte innklagede varsel
til Byggholt om erstatningsansvar dersom kontrakten ikke ble undertegnet. I
telefaks fra Byggholts advokat 5.11.2002 ble det opplyst at Byggholt ville
undertegne kontrakten, men det ble samtidig tatt forbehold om at tilleggskravet
ikke var frafalt, og at dette ville bli reist senere. Innklagede avlyste samme
dag kontraktsmøtet med klager. Innklagede mottok undertegnet kontrakt fra
Byggholt 14.11.2002. Klager ble orientert om kontraktsinngåelsen i brev av
19.11.2002.
Partenes anførsler:
Klagers anførsler:
Klager anfører at tilbudet fra Byggholt skulle vært avvist
umiddelbart fordi innklagede og Byggholt er uenige om hvordan
konkurransegrunnlaget (og dermed tilbudet) skal forstås. Basert på hva Byggholt
har ment med sitt tilbud, inneholder tilbudet et avvik fra
konkurransegrunnlaget som må medføre avvisning. Selv om Byggholts tilbud skulle
vise seg å være lavest i pris, selv med et pristillegg for tiltransport av
kontraktene, kan dette ikke hindre avvisning av tilbudet. Dersom man ser bort
fra Byggholts tilbud, var klagers tilbud det økonomisk mest fordelaktige, og
klager skulle derfor vært tildelt kontrakten. Klager anfører videre at
vilkårene for å kreve erstatning er oppfylt.
Innklagedes anførsler:
Innklagede bestrider at det i regelverket er noen plikt til
umiddelbar avvisning. Uansett er det ikke grunnlag for å avvise Byggholts
tilbud, idet Byggholts tilbud må anses for å være klart. At Byggholt i ettertid
krever en merbetaling, kan ikke i seg selv medføre at tilbudet må avvises.
Klagenemndas vurdering:
Klager har deltatt i konkurransen og har saklig
klageinteresse, jf. forskrift 15.11.2002 om klagenemnd for offentlige
anskaffelser § 6. Klagen er rettidig.
Klagen
gjelder en bygge- og anleggskontrakt, og kontrakten overstiger terskelverdiene
i forskrift 15. juni 2001 om offentlige anskaffelser § 2-2 (1). Det er således
forskriften del II som kommer til anvendelse.
Utgangspunktet
for klagenemnda er at Byggholts tilbud etter sin ordlyd ikke inneholder noe
anført avvik fra konkurransegrunnlaget. Uenigheten mellom innklagede og
Byggholt synes å bunne i ulikt syn på hvordan konkurransegrunnlaget må forstås,
og dermed indirekte på innholdet i tilbudet fra Byggholt. Klagenemnda kan ikke
se at det er grunnlag for å underkjenne den tolkning av konkurransegrunnlaget
innklagede har lagt til grunn, en tolkning som klager for så vidt er enig i.
Det er da heller ikke grunnlag for å underkjenne innklagedes vurdering av
innholdet i tilbudet fra Byggholt. Klagenemnda kan derfor ikke se at det forelå
noen plikt for innklagede til umiddelbart å avvise tilbudet.
Dersom
uklarheter ved et tilbud kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal vurderes i
forhold til de øvrige tilbudene i en anbudskonkurranse, skal tilbudet avvises,
jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 8-10 (1) bokstav c). Uklarheten må
imidlertid i utgangspunktet referere seg til tilbudet, slik dette må forstås på
innleveringstidspunktet. Dersom en leverandør anfører en uriktig forståelse av
tilbudets innhold, vil ikke dette i seg selv medføre at tilbudet blir uklart.
Klagenemnda kan derfor ikke se at innklagede pliktet å avvise tilbudet fra
Byggholt alene fordi Byggholt i avklaringsmøtet anførte en annen forståelse av
tilbudets innhold enn den innklagede har lagt til grunn.
Klagenemnda
kan heller ikke se at Byggholts forbehold om å komme tilbake til tilleggskravet
i etterkant, er et forbehold som må medføre avvisning av tilbudet etter
forskrift om offentlige anskaffelser § 8-10 (1) bokstav d).
Konklusjon:
Oslo kommune, v/Undervisningsbygg KF har ikke brutt
forskrift om offentlige anskaffelser § 8-10 (1) bokstav d) ved ikke å avvise
tilbudet fra Byggholt.
For klagenemnda, Bjørg Ven Oslo, 7.4.2003