Klagenemndas avgjørelse 10. juli 2003 i sak 2003/110

Klager:                        TietoEnator AS

                                   Postboks 6518 Etterstad

                                   0606 Oslo

Innklaget:                     Helse Øst RHF

                                   Postboks 4353           

                                   2308 Hamar

Prosessfullmektig:         Simonsen og Føyen Advokatfirma

                                   v/ advokat Birgitte Araldsen

                                   Postboks 6641 St. Olavs Plass

                                   0129 Oslo

Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Svein Dahl, Morten Goller

Saken gjelder: Plikt til å opplyse om prioriteringen av tildelingskriteriene, plikt til å fremlegge utarbeidet evalueringsmodell, plikt til å ferdigstille evalueringsmodellen før tilbudsfristens utløp, forsvarlig vektlegging av tildelingskriteriene, forsvarlig vurdering av tilbudene i relasjon til tildelingskriteriene, likebehandling.

Bakgrunn:

Helse Øst RHF (heretter kalt ”innklagede”) avlyste 8.10.2002 en anbudskonkurranse for anskaffelse av en felles applikasjon for elektronisk pasientadministrasjon og pasientjournal. Begrunnelsen var at det ikke lot seg gjøre å fastsette tilstrekkelig nøyaktige spesifikasjoner. Det ble i brev til leverandørene som deltok i konkurransen fremhevet at helseforetakene har ulike utgangspunkt med hensyn til integrasjonsbehov og tiltrettelegging, noe som gjorde det vanskelig å spesifisere en entydig kravspesifikasjon.

Den 9. og 15.11.2002 ble anskaffelsen kunngjort på nytt i DOFFIN, denne gang som en konkurranse med forhandling. Tilbudsfristen var satt til 10.2.2003. I konkurransegrunnlaget var det opplyst at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet ville bli valgt. Tildelingskriteriene var oppgitt å være:

ӯkonomi

-         PAS/EPJ-kjerne

-         Opsjoner

-         Kontraktuelle forbehold

-         Forbedringspotensial

Kvalitet

-         Funksjonalitet iht. funksjonell kravspesifikasjon

-         Teknologi iht. teknisk kravspesifikasjon

-         Bruksscenarier

Leverandør

-         Finansiell styrke

-         Eierstruktur

-         Produktstrategi

-         Firmastrategi

-         Kompetanse

-         Innflytelse på produktutvikling

-         Kundereferanser

-         Support, service og teknisk bistand

Risiko

-         Gjennomføringsevne

-         Manglende forankring av valg

-         Uferdig løsning

-         Integrasjon

-         Kostnadsoverskridelser”

Det ble holdt en tilbyderkonferanse den 21.1.2003. I forkant av denne, og under resten av tilbudsfristens løp mottok innklagede en rekke spørsmål fra interesserte leverandører. Flere av spørsmålene relaterte seg til forholdet mellom tildelingskriterier og kvalifikasjonskrav, og det ble hevdet fra leverandørenes side at innklagede ikke hadde adgang til å oppstille ”Leverandør” som et tildelingskriterium. Som en følge av dette valgte innklagede å stryke ”Leverandør” med tilhørende delkriterier. Innklagede hevder at dette ble meddelt leverandørene den 31.1.2003. I tillegg ble samtlige spørsmål besvart, og samlet tilsendt leverandørene den 4.2.2003, seks dager før tilbudsfristen utløp.

For utarbeidelsen av kravspesifikasjonen og evaluering av tilbudene opprettet innklagede en prosjektgruppe bestående av leger, sykepleiere, kontorpersonell, IT fagfolk og sykehusledere fra forskjellige helseforetak. Innklagede opplyser at prosjektgruppen også utarbeidet en evalueringsmodell parallelt med utarbeidelsen av tildelingskriteriene. Evalueringsmodellen ble justert i samsvar med justeringen av tildelingskriteriene før tilbudsfristen løp ut. Innklagede opplyser at evalueringsmodellen ble ferdigstilt før tilbudsfristens utløp. Evalueringsmodellen ble endelig godkjent av prosjektets styringsgruppe den 20.2.2003, det vil si 10 dager etter tilbudsfristen utløp.

En av deltakerne i konkurransen var TietoEnator AS (heretter kalt ”klager”). Det ble avholdt et forhandlingsmøte med klager den 18.2.2003. Den 26.2.2003 ble det avholdt et nytt møte, hvor klager presenterte bruksscenarier til to fiktive sykdomshistorier for innklagede. Den 5. og 14.3.2003 ble det avholdt atter nye forhandlingsmøter med klager. Klager leverte et revidert pristilbud den 20.3.2003.

Den 28.3.2003 la prosjektgruppen frem sin innstilling på valg av leverandør for prosjektets styringsgruppe. Prosjektgruppen innstilte på at kontrakten skulle tildeles Dips ASA. Innstillingen inneholdt også en oversikt over den relative vekten tildelingskriteriene var tildelt. Det fremgikk at tildelingskriteriet økonomi utgjorde 23% av samlet vekt, tildelingskriteriet kvalitet utgjorde 65%, og tildelingskriteriet risiko utgjorde 12%.

I brev datert den 12.5.2003 anmodet klager om en mer utførlig begrunnelse for de vurderinger som fremgikk av dokumentasjonen som lå tilgjengelig på internett. Denne anmodningen ble besvart av innklagede den 23.5.2003. I mellomtiden, den 15.5.2003, meddelte innklagede klager om at innklagede hadde til hensikt å inngå avtale med Dips ASA. Valget var i brevet begrunnet med at ”Dips ASA sitt tilbud er vurdert som det økonomisk mest fordelaktige tilbudet og best i forhold til alle de tre overordnede tildelingskriteriene – økonomi, kvalitet og risiko”.

I brevet av 23.5.2003 ga innklagede en nærmere redegjørelse for valg av tilbud. Det fremgikk at det valgte tilbudet ble vurdert som best innenfor alle tildelingskriteriene. Det valgte tilbudet skilte seg klarest fra de øvrige ved vurderingen av kvalitet og økonomi, mens tilbudene var mer jevne når det gjaldt risiko. Begrunnelsen inneholdt videre en sammenligning av hvordan tilbudene hadde blitt vurdert for alle delkriteriene som var angitt i konkurransegrunnlaget. De delkriteriene som opprinnelig var oppført under tildelingskriteriet ”Leverandør” var delvis utelatt. Delkriteriet ”opsjoner” var slått sammen med delkriteriet ”PAS/EPJ-kjerne”. Delkriteriet ”integrasjon” var slått sammen med ”teknologi”.

Anførsler:

Klagers anførsler:

Innklagede har brutt regelverket om offentlige anskaffelser ved ikke å gjøre klager kjent med den evalueringsmodellen som ble utarbeidet for vekting av de forskjellige tildelingskriteriene, og som ble ferdigstilt før tilbudsfristens utløp. Evalueringsmodellen innebar en detaljert prioritering og vekting av tildelingskriteriene, som innklagede i følge forskriftens § 10-2(2) og retts- og nemndspraksis pliktet å gjøre kjent for deltakerne i konkurransen. Dette regelbruddet fratok klager muligheten til å ta hensyn til innklagedes vekting under utarbeidelsen av tilbudet og forhandlingsrundene.

Dersom modellen først ble ferdigstilt etter at konkurransegrunnlaget var utsendt til deltakerne i konkurransen, innebar dette en supplering og endring i konkurransegrunnlaget som innklagede pliktet å meddele deltakerne i konkurransen om, jf. forskriftens § 5-4(2) første punktum.

Det var videre i strid med regelverket å ferdigstille evalueringsmodellen før tilbudsfristen løp ut, men først endelig godkjenne denne etter fristen utløp. Denne fremgangsmåten er egnet til å i etterkant tilpasse evalueringsmodellen et av tilbudene.

Vektleggingen av de forskjellige tildelingskriteriene var påfallende, og har medført at bedømmelsen ikke tilfredsstiller de krav regelverket stiller til objektivitet, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Når vektingen eller prioriteringen av tildelingskriteriene ikke var oppgitt i konkurransegrunnlaget, var det nærliggende å legge til grunn at alle tildelingskriteriene hadde samme vekt, eller eventuelt at kriteriene var angitt etter viktighet, slik at det viktigste kom først. Innklagede har imidlertid lagt påfallende stor vekt på funksjonalitet, og påfallende liten vekt på tildelingskriterier som pris, kontraktuelle forbehold og gjennomføringsevne. Det er videre påfallende at de delkriterier som er vektet svært høyt er de samme som det valgte tilbudet scoret best på i konkurransen med de øvrige leverandørene. De delkriterier klagers tilbud var best på, var alle vektet svært lavt.

Innklagede har ikke tatt hensyn til viktige priselementer som var etterspurt i konkurransegrunnlaget. Dette gjelder delprisene på database, spesialutvikling, dokumentasjon, gjennomføringsprosjekt, kurs/opplæring, brukerstøtte og tjenester. Klagers tilbud var spesielt sterkt på flere disse underpunktene, og det er derfor sannsynlig at utelatelsen har påvirket valg av leverandør.

Innklagedes vurdering av delkriteriet funksjonalitet fremstår som uforståelig. Klager scoret kun 30 poeng på dette punktet, til tross for at firmaet opplyste at 94,7 % av de funksjonelle kravene vil være tilfredsstilt innen innføringsslutt. Til sammenligning scoret det valgte tilbudet 80 poeng på samme delkriterium.

Innklagede har ikke vurdert delkriteriet integrasjon på selvstendig grunnlag. Klager hadde en berettiget forventning om at dette delkriteriet ville bli tillagt stor vekt i evalueringen. Bakgrunnen var at integrasjonsbehov ble fremhevet som vesentlig da den første konkurransen ble avlyst den 8.10.2002. Innklagede opplyser å ha vurdert integrasjon under delkriteriet ”teknologi”. Det fremgår imidlertid av innklagedes innstilling at dette kriteriet har blitt tillagt forholdsmessig liten vekt i den samlede evalueringen - kun 13 %. Nedtoningen av dette delkriteriet rokker videre ved selve grunnlaget for å anskaffelsesformen konkurranse med forhandlinger.

Når det gjelder delkriteriet ”Innflytelse på produktutvikling” opplyser innklagede at tilbudene ble vurdert som likeverdige. Dette samsvarer dårlig med prosjektgruppens innstilling, der det fremkom at det valgte tilbudet scoret vesentlig bedre enn klagers på dette punktet.

Videre fremstår innklagedes evaluering av delkriteriet ”kostnadsoverskridelser” som uforståelig. Leverandørene har gitt fastpris, men likevel har klagers tilbuds kun scoret 55 poeng på dette kriteriet. Til sammenligning har det valgte tilbudet scoret 82 poeng.

Innklagede har foretatt en inkonsekvent behandling av det ufravikelige kravet til demonstrasjon av tidligere installasjon av tilbudt løsning i andre sykehus, fortrinnsvis i Skandinavia. Én leverandør ble umiddelbart avvist på grunn av dette kravet, mens en annen leverandør fikk realitetsbehandlet sitt tilbud før det ble forkastet, blant annet med henvisning til samme krav.

Innklagedes anførsler:

Anskaffelsesprosessen har ivaretatt kravene til objektivitet, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet.

Innklagede erkjenner at prioriteringen av tildelingskriteriene burde vært meddelt potensielle leverandører før tilbudsfristen utløp. Dette har imidlertid ikke hatt noen betydning for leverandørenes deltakelse i konkurransen, ettersom prioriteringen må ha fremstått som klar for deltakerne i konkurransen. Unnlatelsen av å opplyse om prioriteringen innebærer således ikke et brudd på kravene til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet, jf. lov om offentlige anskaffelser § 5.

Innklagede avviser å ha noen plikt til å meddele deltakerne i konkurransen hvilken relativ vekt de forskjellige tildelingskriteriene hadde. Innklagede hadde således ingen plikt til å gjøre hele evalueringsmodellen kjent for leverandørene før tilbudsfristen utløp.

Det var ikke i strid med regelverket at den endelige godkjennelsen av evalueringsmodellen først forelå ti dager etter tilbudsfristens utløp. Det er på det rene at evalueringsmodellen ikke ble endret for å tilpasses innkomne tilbud etter at modellen var ferdig utarbeidet den 4.2.2003.

Innklagede avviser at den sterke vektleggingen av delkriteriet ”funksjonalitet” var påfallende og uforutsett for deltakerne i konkurransen. Funksjonalitet sto sentralt i hele anskaffelsesprosessen, blant annet gjennom en meget detaljert funksjonell kravspesifikasjon, ufravikelig krav om demonstrasjon av bruksscenarier, og innklagedes opplysninger om hensikten med anskaffelsen i konkurransegrunnlaget. Betydningen av funksjonalitet fremkom også gjennom forhandlingene med klager. Den aktivitet klager utviste blant annet under forhandlingene indikerer at klager har forstått at funksjonalitet var av helt sentral betydning for innklagede, og at dette punktet ville bli tillagt stor vekt ved valg av leverandør. Uansett har innklagede problemer med å forstå hvordan det ville være mulig for klager å forbedre tilbudet med hensyn til de funksjonelle krav. Grunnen er at klager har tilbudt et standardprodukt, som klager ikke ville ha muligheten til å endre egenskapene ved.

Innklagede avviser at det var naturlig å forstå konkurransegrunnlaget slik at alle tildelingskriteriene skulle ha samme vekt i evalueringen, eller at tildelingskriteriene var angitt i prioritert rekkefølge med det viktigste først. Ved å lese tildelingskriteriene i sammenheng med konkurransegrunnlaget, og ved å sammenligne detajleringsgraden i de forskjellige kriteriene, må det ha fremstått som klart at kvalitet var viktigst, økonomi var nest viktigst, og risiko minst viktig. Klager burde ha avklart eventuell tvil med hensyn til vektingen av tildelingskriteriene ved direkte spørsmål til innklagede.

Det er opp til oppdragsgiverens skjønn å fastsette hvilke tildelingskriterier som skal legges til grunn for valg av tilbud, samt den relative vekten de forskjellige tildelingskriteriene skal tillegges. De tildelingskriteriene innklagede hadde fastsatt var objektive, ikke-diskriminerende, og saklige og relevante i forhold til anskaffelsens gjenstand. Innklagede har således overholdt de krav regelverket stiller til tildelingskriteriene.

Det er videre opp til oppdragsgivers skjønn å fastsette hvilken score de forskjellige tilbudene oppnår under tildelingskriteriene. Så lenge det er benyttet objektive tildelingskriterier som er anvendt likt i forhold til alle leverandørene, er regelverkets krav oppfylt. Når det gjelder tildelingskriteriene funksjonalitet og bruksscenarier, gir prosjektgruppens innstilling uttrykk for en relativ vurdering av de ulike leverandørene. Dette forklarer de sterkt varierende poengsummene tilbudene oppnådde.

Delkriteriet ”opsjoner” under tildelingskriteriet ”økonomi” ble vurdert sammen med ”PAS/EPJ-kjerne”. Årsaken var at tilbudene varierte med hensyn til hva som ble tilbudt som PAS/EPJ-kjerne og hva som ble tilbudt som opsjoner. Å slå disse delkriteriene sammen sikret derfor likebehandling mellom leverandørene.

Delkriteriet ”integrasjon” ble vurdert sammen med delkriteriet ”teknologi”, men beholdt likevel sin opprinnelige betydning ved at den relative vekten for teknologi fikk en forholdsmessig høyere vekt. Innklagede avviser i tillegg at betydningen av integrasjon har blitt nedtonet, slik at det rokker ved grunnlaget for å benytte anskaffelsesformen konkurranse med forhandling.

Delkriteriet ”kostnadsoverskridelser” er vurdert korrekt. Det er i innstillingen lagt til grunn at det knytter seg større usikkerhet og risiko til utvikling av fremtidig funksjonalitet enn til eksisterende funksjonalitet. Når leverandørene binder seg til faste priser for fremtidig funksjonalitet må det legges visse forutsetninger til grunn for utforming av løsning. Disse forutsetningene vil kunne endre seg underveis, og således påvirke prisbildet. Den valgte leverandøren oppfyller flere av kravene på evalueringstidspunktet enn klager, noe som påvirker resultatet og gir en dårligere score på dette punktet. 

Innklagede har tatt hensyn til alle priselementene som ble nevnt i konkurransegrunnlaget. Disse var ikke tildelingskriterier, men fremgikk av en matrise leverandørene fikk utdelt før tilbudsfristen løp ut. At ikke alle elementene ble nevnt i prosjektgruppens innstilling, henger sammen med at dette var en komprimert og overordnet fremstilling av de viktigste elementene. Det var her ikke relevant å gå i detalj for de enkelte priselementene.

Innklagede avviser å ha praktisert det ufravikelige kravet om demonstrasjon av tidligere installasjon av tilbudt løsning i andre sykehus i Skandinavia ulikt for de forskjellige deltakerne i konkurransen. For én leverandør ble det tidlig klart at dette kravet ikke var oppfylt, mens det tok lengre tid å avklare dette for den andre leverandøren. Sistnevnte leverandør ble da avvist, blant annet med denne begrunnelse. Dette har imidlertid ingen betydning for klagers stilling i konkurransen.

Klagenemndas vurdering:

Klager har deltatt i den aktuelle konkurransen og har således saklig klageinteresse, jf. forskrift 15.11.2002 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Det er på det rene at anskaffelsen etter sin verdi følger reglene i forskrift 15.6.2001 om offentlige anskaffelser del II.

Plikt til å opplyse om prioriteringen av tildelingskriteriene

Innklagede har ikke i konkurransegrunnlaget gitt opplysninger om den prioritering som ved kunngjøringen var foretatt av tildelingskriteriene. Klagenemnda er imidlertid enig med innklagede i at leverandørene må anses å ha fått tilstrekkelig opplysning om prioriteringen gjennom konkurransegrunnlaget og den fokus som der er lagt på funksjonalitet og kvalitet.

Plikt til å fremlegge hele evalueringsmodellen for leverandørene før tilbudsfristen utløp

Oppdragsgiver skal, der det forut for kunngjøringen er fastsatt reglene for vektingen av kvalifikasjonskriteriene, opplyse leverandørene om disse reglene, jf. EF-domstolens sak C-470/99 (Universale-Bau), premiss 99:

”Det følger heraf, at en fortolkning, hvorefter den ordregivende myndighed i tilfælde, hvor den i forbindelse med et begrænset udbud forud for offentliggørelsen af udbudsbekendtgørelsen har fastsat reglerne for afvejning af de udvælgelseskriterier, den påtænker at benytte, er forpligtet til på forhånd at oplyse ansøgerne om disse regler, er den eneste fortolkning, som er i overensstemmelse med formålet med direktiv 93/37, således som det er præciseret i denne doms præmis 89-92, eftersom den er den eneste, der kan sikre en tilstrækkelig grad af gennemsigtighed og dermed, at princippet om ligebehandling af tilbudsgiverne i forbindelse med de udbudsprocedurer, for hvilke direktivet finder anvendelse, overholdes.”

Klagenemnda har i sin praksis tidligere lagt til grunn at denne plikten også må gjelde for tildelingskriteriene, jf. sak 2003/3 og 2003/38. I foreliggende sak er det imidlertid på det rene at evalueringsmodellen ikke var fastsatt før kunngjøringen av anskaffelsen Allerede av den grunn finner klagenemnda at innklagede ikke pliktet å fremlegge evalueringsmodellen for deltakerne i konkurransen før tilbudsfristen løp ut.

Plikt til å ferdigstille evalueringsmodellen før tilbudene mottas og åpnes

Utgangspunktet er at dersom innklagede ikke har angitt noen bestemt vekting av tildelingskriteriene på forhånd, vil dette sette rammer for oppdragsgivers skjønn ved evalueringen av tilbudene. En helt uventet vektlegging av enkelte kriterier kan således fremstå som usaklig eller vilkårlig. Kriteriene kan heller ikke gis en bestemt vekt i den hensikt å favorisere en bestemt leverandør.

Innenfor denne rammen må oppdragsgiver kunne utarbeide en evalueringsmodell også etter at tilbudene er mottatt og åpnet. Klagenemnda kan dermed ikke se at innklagede var avskåret fra å utarbeide en evalueringsmodell, selv om denne ble endelig godkjent først etter tilbudene var mottatt og åpnet.

Spørsmålet om den relative vektleggingen av tildelingskriteriene var forsvarlig

Selv om prioriteringen av tildelingskriteriene ikke var eksplisitt oppgitt, er det ikke grunnlag for å legge til grunn at alle tildelingskriteriene skulle ha samme vekt eller at kriteriene var angitt etter viktighet.

Anskaffelsen relaterer seg til anskaffelse av IT-utstyr som skal benyttes i medisinsk sammenheng, og av flere ulike sykehus. Klagenemnda har på denne bakgrunn ikke grunnlag for å fastslå at kvalitet har blitt tillagt for stor vekt.

Forsvarlig vurdering av tilbudene i relasjon til tildelingskriteriene

Det fremgår av innstillingen at klager på evalueringstidspunktet oppfylte 528 av til sammen 833 krav, mens den valgte leverandøren oppfylte 622. Det fremgår imidlertid at det også ville vektlegges i hvilken grad de enkelte krav ville bli utviklet i løpet av 2003, 2004, 2005 eller kunne utvikles til egen pris. Oppfyllelse av krav frem i tid ble tillagt gradvis mindre vekt enn krav som var oppfylt på evalueringstidspunktet. Videre fremgår det at av krav som ble ansett som spesielt viktig oppfylte det valgte tilbudet 310, mens klager oppfylt 273.

Klagenemnda kan på dette grunnlaget ikke se at klager har kunnet underbygge anførselen om at kriteriet ”funksjonalitet” har vært uforsvarlig vurdert, idet det kun er henvist til at klager oppfylte 94,7% av de funksjonelle kravene. Det er således ikke vist til hvor mange krav den valgte leverandøren oppfylte, og når (eventuelt om) henholdsvis den valgte leverandøren og klager ville oppfylle de øvrige krav. Heller ikke forskjellen med hensyn til oppfyllelsen av spesielt viktige krav er det vist til.

Klagenemnda har ikke grunnlag for å overprøve vektleggingen av kriteriet integrasjon.

Det fremgår av innstillingen at ”det ikke er vesentlige forskjeller mellom leverandørene” for kriteriet ”Innflytelse på produktutvikling”. Det nevnes også at både klager og den valgte leverandøren har et brukerforum. Klagenemnda kan ikke se at det kan reises rettslige innvendinger mot innklagedes vurdering og konklusjon på dette punktet.

Det fremgår av innstillingen at det ved vurderingen av kostnadsoverskridelser elementet er lagt vekt på utviklingsbehov, prisnivå i tilbudet generelt, opptreden og åpenhet med hensyn til estimater og kostnadsbilde i forhandlingsperioden. Klagenemnda legger, ut fra fremlagte dokumentasjon, til grunn at klagers tilbud ikke innebar en fast pris også på utvikling av fremtidige funksjoner og etterfølgende arbeid, for eksempel installasjon og integrasjon. Klagenemnda har da ikke rettslige innvendinger mot den poenggivning innklagede har lagt til grunn på dette punktet.

Forsvarlig vurdering av priselementene som var oppgitt i konkurransegrunnlaget

Innklagede har vist til at priselementene klager viser til er vurdert, men ikke gjengitt i innstillingen idet innstillingen var en komprimert og overordnet fremstilling av evalueringens viktigste elementer. Klagenemnda legger således til grunn at elementene er hensyntatt.

Likebehandling av leverandørene i forhold til det ufravikelige kravet om demonstrasjon av tidligere installasjon av tilbudt utstyr på sykehus i Skandinavia

Klagenemnda kan ikke se at innklagede overfor klager har brutt regelverket ved å avvise én leverandør umiddelbart fordi kravet om demonstrasjon av tidligere installasjon av tilbudt løsning i andre sykehus ikke var oppfylt, mens en annen leverandør fikk realitetsbehandlet sitt tilbud før det ble forkastet. Innklagede har vist til at det tok lengre tid å avklare om kravet var oppfylt med den andre leverandøren, noe klagenemnda ikke har innvendinger mot. Klagenemnda kan for øvrig ikke se at dette kan ha hatt betydning for klagers stilling.

Konklusjon:

Innklagede har ikke i konkurransegrunnlaget gitt opplysninger om den prioritering som ved kunngjøringen var foretatt av tildelingskriteriene. Klagenemnda finner imidlertid at regelverket om offentlige anskaffelser med dette ikke kan anses brutt, i det leverandørene må anses på annen måte å ha vært tilstrekkelig opplyst om prioriteringen. Heller ikke for øvrig har innklagede brutt lov om offentlige anskaffelser med forskrifter ved gjennomføringen av anskaffelsen av en felles applikasjon for elektronisk pasientadministrasjon og pasientjournal.

For klagenemnda,                                Svein Dahl                                           11.7.2003