Klagenemndas avgjørelse 10. juli 2003 i sak 2003/105
Klager: Siemens AS
Postboks
1
0613
Oslo
Innklaget: Helse
Øst RHF
Postboks
4353
2308
Hamar
Prosessfullmektig: Simonsen
og Føyen Advokatfirma
v/
advokat Birgitte Araldsen
Postboks
6641 St. Olavs Plass
0129
Oslo
Klagenemndas medlemmer: Jens
Bugge, Svein Dahl, Morten Goller
Saken gjelder: Plikt til å
opplyse om prioriteringen av tildelingskriteriene, plikt til å fremlegge
utarbeidet evalueringsmodell, plikt til å ferdigstille evalueringsmodellen før
tilbudsfristens utløp, omfanget av forhandlingsplikten, endring av
tildelingskriteriene, forsvarlig vurdering av tildelingskriteriene.
Bakgrunn:
Helse Øst RHF (heretter kalt
innklagede) avlyste 8.10.2002 en anbudskonkurranse for anskaffelse av en
felles applikasjon for elektronisk pasientadministrasjon og pasientjournal.
Begrunnelsen var at det ikke lot seg gjøre å fastsette tilstrekkelig nøyaktige
spesifikasjoner. Det ble i brev til leverandørene som deltok i konkurransen fremhevet
at helseforetakene har ulike utgangspunkt med hensyn til integrasjonsbehov og
tiltrettelegging, noe som gjorde det vanskelig å spesifisere en entydig
kravspesifikasjon.
Den 9. og 15.11.2002 ble anskaffelsen kunngjort på nytt i
DOFFIN, denne gang som en konkurranse med forhandling. I konkurransegrunnlaget
var det opplyst at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet ville bli valgt, og
at tilbudsfristen var 10.2.2003. Tildelingskriteriene var oppgitt å være:
Økonomi
-
PAS/EPJ-kjerne
-
Opsjoner
-
Kontraktuelle forbehold
-
Forbedringspotensial
Kvalitet
-
Funksjonalitet iht. funksjonell kravspesifikasjon
-
Teknologi iht. teknisk kravspesifikasjon
-
Bruksscenarier
Leverandør
-
Finansiell styrke
-
Eierstruktur
-
Produktstrategi
-
Firmastrategi
-
Kompetanse
-
Innflytelse på produktutvikling
-
Kundereferanser
-
Support, service og teknisk bistand
Risiko
-
Gjennomføringsevne
-
Manglende forankring av valg
-
Uferdig løsning
-
Integrasjon
-
Kostnadsoverskridelser
Det ble holdt en tilbyderkonferanse den 21.1.2003. I
forkant av denne, og under resten av tilbudsfristens løp mottok innklagede en
rekke spørsmål fra interesserte leverandører. Flere av spørsmålene relaterte
seg til forholdet mellom tildelingskriterier og kvalifikasjonskrav, og det ble
hevdet fra leverandørenes side at innklagede ikke hadde adgang til å oppstille Leverandør
som et tildelingskriterium. Som en følge av dette valgte innklagede å stryke Leverandør
med tilhørende delkriterier. Innklagede hevder at dette ble meddelt
leverandørene den 31.1.2003. I tillegg ble samtlige spørsmål besvart, og samlet
tilsendt leverandørene den 4.2.2003, seks dager før tilbudsfristen utløp.
For utarbeidelsen av kravspesifikasjonen og evaluering av
tilbudene opprettet innklagede en prosjektgruppe bestående av leger,
sykepleiere, kontorpersonell, IT fagfolk og sykehusledere fra forskjellige
helseforetak. Prosjektgruppen utarbeidet en evalueringsmodell parallelt med
utarbeidelsen av tildelingskriteriene. Evalueringsmodellen ble justert i
samsvar med justeringen av tildelingskriteriene før tilbudsfristen løp ut.
Innklagede opplyser at evalueringsmodellen ble ferdigstilt før tilbudsfristens
utløp. Evalueringsmodellen ble endelig godkjent av prosjektets styringsgruppe
den 20. 2.2003, det vil si ti dager etter tilbudsfristen utløp.
Siemens AS (heretter kalt klager) leverte tilbud, og ble
invitert til forhandlingsmøte den 19.2.2003. Etter møtet sendte innklagede
klager en rekke spørsmål vedrørende klagers tilbud. Her ble klager blant annet
bedt om å fremme et nytt pristilbud, samt å presisere enkelte
forretningsmessige og tekniske detaljer. Spørsmålene ble besvart den 20. og
21.2.2003. Klager ble deretter innkalt til et nytt møte, der klager skulle
presentere bruksscenarier til to fiktive sykdomshistorier. Møtet ble avholdt
den 25.2.2003. Klager fikk tilsendt nye spørsmål i etterkant av dette møtet,
som ble besvart den 28.2.2003. Klager ble deretter innkalt til et nytt
forhandlingsmøte den 4.3.2003.
Den 18.3.2003 sendte klager innklagede et nytt pristilbud,
der prisen var senket til henholdsvis 56 og 52 millioner kroner ekskl. mva for
desentralisert og sentralisert løsning. Imidlertid opplyste innklagede i brev
av 24.3.2003 om at det på bakgrunn av den tilbudte funksjonalitet og de
tilbudte priser ikke er aktuelt å foreta ytterligere forhandlinger med Siemens
på det nåværende tidspunkt.
Klager påklaget denne beslutningen til innklagede i brev
av 1.4.2003. Innklagede avviste klagen i brev av 4.4.2003, der det også ble
fremhevet at forhandlingene ikke var avsluttet, og at det på et senere
tidspunkt kunne bli aktuelt å gjenoppta forhandlingene med klager.
Prosjektgruppen la frem sin innstilling på valg av
leverandør for prosjektets styringsgruppe den 28.3.2003. Prosjektgruppen
innstilte på at kontrakten skulle tildeles Dips ASA. Innstillingen inneholdt
også en oversikt over den relative vekten tildelingskriteriene var tildelt. Det
fremgikk at tildelingskriteriet økonomi utgjorde 23% av samlet vekt,
tildelingskriteriet kvalitet utgjorde 65%, og tildelingskriteriet risiko
utgjorde 12%.
Tildelingskriteriet kvalitet underkriteriet
funksjonalitet
Kravspesifikasjonen omfattet 833 krav til tilbudenes
funksjonalitet. Leverandørene ble bedt om å besvare om det enkelte krav var
oppfylt i dagens applikasjon, ville bli utviklet i løpet av 2003, 2004, 2005, eller
om det kunne utvikles til egen pris. Leverandørene kunne også svare at man ikke
kunne etterkomme kravet. Oppfyllelse av krav frem i tid ble tillagt gradvis
mindre vekt enn krav som allerede var oppfylt. Det fremgikk av innstilling at
Dips ASA oppfylte 622 krav, firmaet TietoEnator oppfylte 528 og klager 510.
Krav som ble ansett som spesielt viktige var betegnet som skal-poeng. Her
skåret Dips 310 poeng, TietoEnator 273 poeng og klager 283 poeng.
Tildelingskriteriet risiko - underkriteriet uferdig løsning
Tildelingskriteriet risiko besto av følgende
hovedelementer: gjennomføringsevne, manglende forankring av valg blant sykehus
som er potensielle kunder under rammeavtalen, uferdig løsning og risiko for
kostnadsoverskridelser. Det ble lagt størst vekt på gjennomføringsevne, mens de
øvrige elementene ble tillagt relativt lik vekt.
I innstillingen ble det opplyst at: DIPS har
en noe høyere skår enn Tieto Enator, og disse leverandørene har en langt høyere
skår enn Siemens
En vesentlig årsak til at vi vurderer
Siemens´ risikoprofil som høy, er at Siemens innen aktuelle frister ikke har
nødvendig funksjonalitet ift de i konkurransegrunnlaget spesifiserte krav
(fortrinnsvis innen psykiatri) og fordi den komplette tilbudte løsning ikke er
i drift ved noe sykehus per i dag. På delkriteriet uferdig
løsning fikk Siemens 0 poeng, TietoEnator 70 poeng og Dips 90 poeng.
Vurderingen under uferdig løsning var nærmere
beskrevet:
Med kriteriet kriteriet Risiko/uferdig løsning menes
den risikoen som knytter seg til at ikke tilstrekkelig funksjonalitet
foreligger ved avrop og senere implementering ved det enkelte helseforetak.
Vår overordnede vurdering er at Siemens´ løsning ikke
er tilfredsstillende ift vurdering av dette risikokriteriet (se nedenfor).
Konkurrentenes løsninger og risikoprofil mht uferdig løsning anses som
akseptable. Ved denne vurderingen er det blant annet lagt vekt på
leverandørenes gjennomgang av bruksscenarier samt leverandørenes angivelse av
når funksjonalitet vil foreligge og dermed kunne utgjøre en del av tilbudt
løsning.
Bakgrunnen for Siemens´ score er at det gjennom
vurdering av tilbud og Siemens presentasjoner er fremkommet at Siemens ikke vil
kunne levere nødvendig funksjonalitet innen akseptable frister under
rammeavtalen. Dette gjelder fortrinnsvis funksjonalitet som skal brukes innen
psykiatrien.
Dips´ løsningsforslag er mht dette risikokriteriet
vurdert som noe bedre enn Tieto Enator sitt og begge. Dette skyldes blant annet
at Dips kan vise til at nødvendig og ønsket funksjonalitet i størst grad
allerede er implementert ved relevant helseforetak.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt av styringsgruppen, og
prosjektgruppen fikk i oppdrag å sluttforhandle kontrakten med den valgte
leverandøren. Klager ble informert om innklagedes valg av tilbud i brev av
15.5.2003, og den 23.5.2003 ble det gitt en nærmere begrunnelse for valg av
tilbud. Det fremgikk her at det valgte tilbudet ble vurdert som best innenfor
alle tildelingskriteriene. Det valgte tilbudet skilte seg klarest fra de øvrige
ved vurderingen av kvalitet og økonomi, mens tilbudene var mer jevne når det
gjaldt risiko. Begrunnelsen inneholdt videre en sammenligning av hvordan
tilbudene hadde blitt vurdert for alle delkriteriene som var angitt i
konkurransegrunnlaget. De delkriteriene som opprinnelig var oppført under
tildelingskriteriet Leverandør var delvis utelatt. Delkriteriet opsjoner
var slått sammen med delkriteriet PAS/EPJ-kjerne. Delkriteriet integrasjon
var slått sammen med teknologi.
Anførsler:
Klagers anførsler:
Innklagede har brutt regelverket om offentlige
anskaffelser ved ikke å gjennomføre reelle forhandlinger med klager.
Forhandlingsmøtene bar preg av rene presentasjonsmøter, og klager fikk ingen
tilbakemelding på hvilke forhold i tilbudet som burde ha blitt forbedret. De
spørsmål klager fikk i forbindelse med forhandlingsmøtene, besto i all hovedsak
av avklaringer i tilbudet. Konsekvensen av dette var at klager ble fratatt
muligheten til å forbedre sitt tilbud for de delkriteriene hvor tilbudene ble
vurdert som jevngode.
Innklagede har i vesentlig grad endret sine
vurderingsvilkår, uten at dette har blitt meddelt klager. Følgende
delkriterier, som var spesifisert i konkurransegrunnlaget, var ikke vektlagt i
innklagedes innstilling til valg av tilbud: opsjoner, finansiell
styrke, eierstruktur, produktstrategi, firmastrategi,
kompetanse, kundereferanser og integrasjon.
Innklagede har brutt regelverket om offentlige
anskaffelser ved ikke å gjøre deltakerne i konkurransen kjent med den
evalueringsmodell som ble utarbeidet før tilbudsfristen var utløpt. Det var
videre i strid med regelverket ikke å endelig godkjenne denne
evalueringsmodellen før tilbudsfristen løp ut.
Innklagedes vurderingen av klagers tilbud for delkriteriet
uferdig løsning er direkte feilaktig. Av de 832 etterspurte kravene er
510 på plass ved gjennomføringen av bruksscenariene, og de fleste øvrige ville
være på plass i 2004.
Det kan ikke medføre riktighet at
klagers tilbud er vesentlig mye dyrere enn konkurrentenes. Klager viser her til
innstillingen utarbeidet av prosjektgruppen, hvor det fremgår at det er
relativt beskjedne prisforskjeller mellom leverandørene.
Innklagedes anførsler:
Det ble ført reelle forhandlinger
om forskjellige sider ved tilbudet, herunder forretningsmessige vilkår, priser
og tekniske forhold med klager. Innklagede viser her til de spørsmål klager
fikk tilsendt og besvarte skriftlig etter de to første forhandlingsmøtene.
Innklagede foretok en lovlig
endring av tildelingskriteriene før tilbudsfristen løp ut. Endringen ble
foretatt for å skille kvalifiseringskravene fra tildelingskriteriene, slik at Leverandør
med tilhørende delkriterier ble strøket. Dette gjaldt delkriteriene finansiell
styrke, eierstruktur, produktstrategi, firmastrategi,
kompetanse og kundereferanser. Endringen ble meddelt
deltakerne i tide.
Når det gjaldt delkrieriet opsjoner,
ble dette vurdert sammen med delkriteriet PAS/EPJ-kjerne. Grunnen var
at tilbudene varierte med hensyn til hva som ble tilbudt som opsjoner, og hva
som ble tilbudt som PAS/EPJ-kjerne. Delkriteriet integrasjon ble evaluert av
teknisk arbeidsgruppe sammen med deres evaluering av Teknologi iht.
funksjonell kravspesifikasjon, som var et delkriterium under Kvalitet.
Dette kriteriet ble ikke nærmere omtalt i innstillingen fordi alle tilbudene
var jevngode på dette punktet.
Klagers tilbud ble vurdert som
det svakeste innenfor samtlige av de tre tildelingskriteriene økonomi, kvalitet
og risiko. Spesielt med hensyn til funksjonalitet ble klagers tilbud vurdert
som svakt i forhold til de øvrige tilbudene. Dette forholdet, i kombinasjon med
at klagers tilbudspris lå langt over konkurrentenes, var hovedgrunnene til at
klagers tilbud ikke ble valgt. Videre scoret klagers tilbud dårligere enn
konkurrentenes på tildelingskriteriet Uferdig løsning og Kostnadsoverskridelser.
Innklagede avviser at vurderingen av tildelingskriteriet uferdig løsning var
feilaktig.
Innklagede erkjenner at
prioriteringen av tildelingskriteriene burde vært meddelt potensielle
leverandører. Dette har imidlertid ikke hatt betydning for leverandørene,
ettersom det, på bakgrunn av utformingen av konkurransegrunnlaget, må ha
fremstått som klart hvordan prioriteringen var. Unnlatelsen innebærer således
ikke et brudd på kravene til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og
etterprøvbarhet, jf. lov om offentlige anskaffelser § 5. Innklagede hadde
ikke plikt til å tilkjennegi hele evalueringsmodellen for klager før
tilbudsfristens utløp.
Det var ikke i strid med regelverket
at den endelige godkjennelsen av evalueringsmodellen først forelå ti dager
etter tilbudsfristens utløp. Det er på det rene at evalueringsmodellen ikke ble
endret for å tilpasses innkomne tilbud etter at modellen var ferdig utarbeidet
den 4.2.2003.
Klagenemndas vurdering:
Klager har deltatt i den aktuelle konkurransen, og har
således saklig klageinteresse, jf. forskrift 15.11.2002 om klagenemnd for
offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Det er på det rene at
anskaffelsen etter sin verdi følger reglene i forskrift 15.6.2001 om offentlige
anskaffelser del II.
Plikt til å opplyse om tildelingskriteriene
Innklagede har ikke i konkurransegrunnlaget gitt
opplysninger om den prioritering som ved kunngjøringen var foretatt av
tildelingskriteriene. Klagenemnda er imidlertid enig med innklagede i at
leverandørene må anses å ha fått tilstrekkelig opplysning om prioriteringen
gjennom konkurransegrunnlaget og den fokus som der er lagt på funksjonalitet og
kvalitet.
Plikt til fremlegge evalueringsmodellen
Oppdragsgiver skal, der det forut for kunngjøringen er
fastsatt regler for vektingen av kvalifikasjonskriteriene, opplyse
leverandørene om disse reglene, jf. EF-domstolens dom C-470/99
(Universale-Bau), premiss 99:
Det følger heraf, at en
fortolkning, hvorefter den ordregivende myndighed i tilfælde, hvor den i
forbindelse med et begrænset udbud forud for offentliggørelsen af
udbudsbekendtgørelsen har fastsat reglerne for afvejning af de
udvælgelseskriterier, den påtænker at benytte, er forpligtet til på forhånd at
oplyse ansøgerne om disse regler, er den eneste fortolkning, som er i
overensstemmelse med formålet med direktiv 93/37, således som det er præciseret
i denne doms præmis 89-92, eftersom den er den eneste, der kan sikre en
tilstrækkelig grad af gennemsigtighed og dermed, at princippet om
ligebehandling af tilbudsgiverne i forbindelse med de udbudsprocedurer, for
hvilke direktivet finder anvendelse, overholdes.
Klagenemnda har i sin praksis tidligere lagt til grunn at
denne plikten også må gjelde for tildelingskriteriene, jf. sak 2003/3 og
2003/38. I foreliggende sak er det på det rene at evalueringsmodellen ikke var
endelig fastsatt før kunngjøringen av anskaffelsen. Allerede av den grunn
finner klagenemnda at innklagede ikke pliktet å fremlegge evalueringsmodellen
for deltakerne i konkurransen før tilbudsfristen løp ut.
Plikt til å ferdigstille
evalueringsmodellen før tilbudene mottas og åpnes
Utgangspunktet er at dersom innklagede ikke har angitt
noen bestemt vekting av tildelingskriteriene på forhånd, vil dette samtidig
sette rammer for oppdragsgivers skjønn ved evalueringen av tilbudene. En helt
uventet vektlegging av enkelte kriterier kan således fremstå som usaklig eller
vilkårlig. Kriteriene kan heller ikke gis en bestemt vekt i den hensikt å
favorisere en bestemt leverandør.
Innenfor denne rammen må oppdragsgiver kunne utarbeide en
evalueringsmodell også etter at tilbudene er mottatt og åpnet. Klagenemnda kan
dermed ikke se at innklagede var avskåret fra å utarbeide en evalueringsmodell,
selv om denne ble endelig godkjent først etter tilbudene var mottatt og åpnet.
Plikten til å forhandle
Oppdragsgiver skal forhandle med alle leverandører som har
levert inn gyldig tilbud, forutsatt at de har reell mulighet for å få tildelt
kontrakten, jf. forskriftens § 9-3(3) annet punktum. Forhandlingene skal
gjennomføres på en måte som fremmer en åpen og reell konkurranse og
likebehandler leverandørene, jf. forskriftens § 3-1.
Klagenemnda kan imidlertid ikke
se at det er grunnlag for å statuere en plikt for oppdragsgiver til å påpeke
alle sider ved leverandørenes tilbud som kan forbedres. I den foreliggende sak
ble klager invitert til å inngi nye pristilbud, noe klager også gjorde. Det
fremgår videre at pris var et kriterium hvor klager skåret lavere enn
konkurrentene.
Endring av
tildelingskriteriene
Innen tilbudsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å
foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke
er vesentlige, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 5-4(1). Det ble i
e-post til leverandørene, herunder til klager 4.2.2003, opplyst at: Når det
gjelder underkriteriene til hovedkriteriet Leverandør, Innflytelse på
produktutvikling og Support, service og vedlikehold, flyttes disse til
hovedkriteriet Kvalitet. Hovedkriteriet Leverandør med gjenværende
underkriterier strykes. Klagenemnda kan etter dette ikke se at det her
foreligger brudd på regelverket.
Klagenemnda kan ikke se at
innklagede har begått noen feil ved å vurdere kriteriet opsjoner sammen
med delkriteriet PAS/EPJ-kjerne. Klagenemnda legger videre til grunn
innklagedes forklaring om at kriteriet integrasjon ble evaluert, og at dette
ikke ble omtalt i innstillingen fordi alle tilbudene var jevngode på dette
punktet. Klagenemnda kan således ikke se at det foreligger brudd på
regelverket.
Forsvarlig vurdering av
tildelingskriteriet Uferdig løsning
Innklagede har i innstillingen opplyst at kriteriet
refererer seg til risikoen for at ikke tilstrekkelig funksjonalitet foreligger
ved avrop og senere implementering ved det enkelte helseforetak. Det er således
også lagt vekt på når funksjonalitet vil foreligge, og dermed kunne utgjøre en
del av tilbudt løsning. Det fremgår av innstillingen at det etter en
gjennomgang av klagers tilbud og klagers presentasjoner er lagt til grunn at
klager ikke vil kunne levere nødvendig funksjonalitet innen akseptable frister.
Klager har vist til at av 832 etterspurte krav var 510
allerede på plass på tidspunktet for evalueringen av tilbudene, og de fleste
øvrige ville være på plass i 2004. Det fremgår imidlertid av innstillingen at
den valgte leverandøren innfridde 622 krav og TietoEnator 528 krav på samme
tidspunkt.
Klagenemnda kan etter dette ikke se at innklagedes
vurdering har blitt truffet på et uriktig faktisk grunnlag eller er vilkårlig,
usaklig eller kvalifisert urimelig.
Forsvarlig vurdering av
tildelingskriteriet Pris
Klager har vist til at det ikke
kan være riktig at klages tilbud er vesentlig mye dyrere enn
konkurrentenes, og har vist til innstillingen hvor det er benyttet uttrykket beskjedne
prisforskjeller.
Klagenemnda viser her til
evalueringsskjemaet innarbeidet i innstillingen, hvor klager er blitt tildelt
ca. 35 poeng, TietoEnator ca. 60 poeng og Dips ca. 70 poeng på dette kriteriet.
Klagenemnda kan da ikke se at klagers anførsel knyttet til innklagedes
uttrykksmåte kan få noen rettslig betydning.
Konklusjon:
Innklagede har ikke i konkurransegrunnlaget gitt
opplysninger om den prioritering som ved kunngjøringen var foretatt av
tildelingskriteriene. Klagenemnda finner imidlertid at regelverket om
offentlige anskaffelser med dette ikke kan anses brutt, i det leverandørene må
anses på annen måte å ha vært tilstrekkelig opplyst om prioriteringen. Heller
ikke før øvrig har innklagede brutt lov om offentlige anskaffelser med
forskrifter ved gjennomføringen av anskaffelsen av en felles applikasjon for
elektronisk pasientadministrasjon og pasientjournal.
For klagenemnda, Svein
Dahl, 11.7.2003