Avvisning

Klagenemnda, og klagenemndas sekretariat, har i visse typetilfeller rett til å avvise en sak, eller bestemte anførsler i en sak.

Avvisning er vanligvis begrunnet med at klagen klart ikke kan føre frem, eller at den på grunn av andre forhold er uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda. Avvisning av saker skjer med hjemmel i klagenemndsforskriften §§ 6 og/eller 9. Nedenfor finner du en utdypet liste over typetilfeller som kan føre til avvisning.

Hvis din klage er avvist fra sekretariatet, har du rett til å klage inn avvisningen for klagenemndas leder. Lederen kan opprettholde avvisningsbeslutningen, eller bestemme at saken skal tas opp til behandling i klagenemnda. En slik klage må fremsettes innen 3 dager etter at du har mottatt avvisningen.

Avvisning skjer som regel i følgende typetilfeller:

  • Klagen er ikke rettidig fremsatt.
  • Klagen gjelder ikke unnlatelser, handlinger eller beslutninger under gjennomføringen av en anskaffelse.
  • Klager mangler saklig klageinteresse.
  • Eksempler:
    • Klager har ingen tilknytning til anskaffelsen klagen gjelder, for eksempel ved at selskapet ikke har deltatt i konkurransen og heller ikke ville vært potensiell leverandør av det som er blitt anskaffet. Når det gjelder interesseorganer, må det vurderes konkret om disse kan ha saklig interesse.
    • Anskaffelsen har tidligere vært påklaget, og klager fremmet ikke anførslene i den første saken.
    • Innklagede erkjenner å ha brutt regelverket på det punkt klager har anført.
  • Saken krever teknisk eller faglig innsikt eller kyndighet som klagenemnda ikke besitter.
  • En avgjørelse av saken beror på bevisspørsmål som ikke er egnet for skriftlig saksbehandling.
  • Klagen gjelder i det vesentligste forhold som ligger innenfor det innkjøpsfaglige skjønn.
  • Klagenemnda mangler tilstrekkelig faktisk grunnlag til å ta stilling til saken, eller enkelte anførsler i saken.
  • Klagen er gjort unødvendig vidløftig eller antall anførsler ikke kan sies å stå i et rimelig forhold til sakens viktighet.
  • Klagers anførsler er for vage til at det er mulig å ta stilling til dem.
  • Spørsmålet som er gjenstand for klagen er avgjort ved dom i første instans.